Fjæremannshus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fjæremannshus var en type sesongbolig for fiskere, små fiskebuer som ble benyttet av bønder og innlandsboende som overnattingssted i fiskesesongen.

Enkelte av fjæremannshusene kan tidfestes tilbake til Mellomalderen og forhistorisktid. I Øygarden vest for Bergen finner en enda rester og grunner av slike hus ved Breiviksundet, på Skogsøy og Herdlevær. Noen fjæremannshus var i bruk inntil 1900 års skiftet. Det var fjordbøndene fra de indre bygdene i Nordhordland som eide og brukte husa. Navnet Fjæremannshus kommer av det gammelnorske ordet "fjardhmadr" som tyder fjordmann, en person som har sitt hjemsted i en fjord. Fjæremennene kom fra bygder som Herdla, Radøy, Toska og andre steder i Nordhordland og kom ut til kysten for å delta i vinter- eller vårsildefisket.

Fjæremannshusene var små tømrede hus tekket med torv og never. Husa hadde to rom, et fremrom, "skot" der en hadde brensel tønner og salt, og et rom for klær og utstyr . I dette innerste rommet både sov, kokte mat og oppholdt man seg. Det er ulike kjente teknikker som er benyttet i disse buene. En vanlig byggteknikk var såkalt grindverksbygg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kulturhistorisk vegbok for Hordaland 1993