Romeriksåsene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Romeriksåsen»)
Romeriksåsene i forhold til andre områder som samlet utgjør Oslomarka
Gjerdrum med Romeriksåsene i bakgrunnen sett fra Heksebergfjellet.

Romeriksåsene er en del av Oslomarka, de ligger i kommunene Lillestrøm, Nannestad, Gjerdrum, Nittedal og Lunner i Akershus fylke.

Området er ca. 300 km² og ligger mellom Nittedal-Hakadal i vest og Gjerdrum-Nannestad i øst. 130 km² er allmenning.[1]

Skiforeningen inkluderer den nordligste delen av Nannestad.[2] Nord for Romeriksåsene ligger Hadelandsåsene og Hurdalsskogene.

Nordlist er åsene høyest og mest kupert. Vannskillet ligger langt mot vest. Fallet mot Nittedal-Hakadal er bratt men slakere mot Gjerdrum-Nannestad.

Høyeste punkt er Paradiskollen 670 moh, deretter Skotjernfjellet 651, Snellinghøgda 617, Håkensbrenna 538 og Holterkollen 455. Nord for området er Marifjell 717 moh Nannestad kommunes høyeste punkt.

Største elver og vassdrag er Leira som kommer fra Avalsjøen, Fiskeløysa fra Råbjørn, Rotua fra Råsjøen, Bjertnessjøen og Gjermåa fra Storøyungen samt avløpene fra Vrangen og Sortungen som renner ut i Nitelva.

Fiskeforvaltningsområdet strekker seg til Avalsjøen og Leira øst for Roa og til området rundt Nittedal kirke i sør.[3]

Romeriksåsene har stor betydning som friluftsområde for befolkningen i randsonen rundt marka. Her finner man rike muligheter for et variert friluftsliv.

Naturvernområder[rediger | rediger kilde]

Romerriksåsene omfatter 11 vernede områder. I den sørligst enden av Romerriksåsene ligger Høgsmåsan naturreservat, et vernet myrområde. Formålet med fredningen er å bevare et større myrområde dominert av nedbørsmyr innen en region med få gjenværende myrkomplekser. Naturreservatet utgjør en stor nedbørsmyr, som ligger på et skogkledt høydeplatå nordvest for Skedsmokorset.[4]

Lenger vest ligger Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Verningen tar sikte på å bevare et stort og variert barskogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for blant annet sjeldne arter og viltarter foruten bestemte typer natur.[5]

Lenger nordover, på kommunegrensen mellom kommunene Gjerdrum og Nannestad ligger Gjerimåsan naturreservat. Reservatet utgjør et større flatt område med en mosaikk av myr, vann og skog, og er typisk for disse delene av Romriksåsene. Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde.[6]

Videre vestover, nordøst for Hakadal sentrum, ligger Ravndalen naturreservat, et skogsområde som har spesiell betydning for biologisk mangfold på grunn av andelen gammel skog.[7] Glitrelia naturreservat, er på lignende måte et skogområde som representerer gammel barskog som inneholder truet, sjelden og sårbar natur.[8]

Århanemyra naturreservat utgjør et naturskogsområde med furu- og barblandingsskog om lag 320-450 meter over havet, nord i Nittedal kommune. Det utgjør en viktig del av et nettverk av vernet gammelskog på Romeriksåsene. Det representerer leveområde for rovfugl og andre arter som trives i gammel skog og krever stort areal.[9]

Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat som også ligger nord i Nittedal kommune er også et område preget av gammel skog og er vernet av samme grunn som de andre barskogområdene.[10] Paradiskollen naturreservat, like ved Rundkollen, er et spesielt område med som i tillegg til lignende barskogområder, også omfatter et sjeldnere område med eikeskog.[11] På samme måte er Pipra og Storrsjøhøgda naturreservat, Rudskampen naturreservat og Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat en del av et større område preget av gammel granskog som representerer en naturtype som er viktig for det biologiske mangfoldet i området.[12][13][14]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Allmenningsdrift Romerike». Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 25. desember 2016. 
  2. ^ «Skiforeningens presentasjon av Romeriksåsene i Markadatabasen». Arkivert fra originalen 9. juni 2008. Besøkt 20. september 2007. 
  3. ^ «Romeriksåsenes fiskeadministrasjon». Besøkt 25. desember 2016. 
  4. ^ «Høgsmåsan naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  5. ^ «Prekestolen og Ryggevanna naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  6. ^ «Gjerimåsan naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  7. ^ «Ravndalen naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  8. ^ «Glitrelia naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  9. ^ «Århanemyra naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  10. ^ «Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  11. ^ «Paradiskollen naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  12. ^ «Pipra og Storrsjøhøgda naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  13. ^ «Rudskampen naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 
  14. ^ «Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat». Naturbase faktaark. Miljødirektoratet. Besøkt 22. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]