Roland Knudsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roland Knudsen

Roland Knudsen eller Knudsøn (død 1703) var byfogd i Kragerø, kjent som forfatter til en Jomfrulands Beskrivelse på vers.

Liv[rediger | rediger kilde]

Roland Knudsen var Henrik Ibsens stamfar i 6. ledd. Han ble utnevnt til byfogd i Kragerø i 1692 og beholdt stillingen til 1703, da han ble funnet død i vannet ved sin brygge.[1]

Verk[rediger | rediger kilde]

Tegning av Theodor Kittelsen i serien Jomfruland (1893), fra sagnet om Jomfrulands opphav. Nederst et utdrag fra Roland Knudsens dikt.

Som forfatter har Roland Knudsen etterlatt seg en versifisert beskrivelse av Jomfruland, Jomfrulands Beskrivelse udi slette Bonde-Rim fra 1696. Verket var dedisert til stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve, som samme år hadde kjøpt Jomfruland av Frederik Christian Adeler.[2]

I diktets åpningslinjer gjengir Roland Knudsen et gammelt sagn om hvordan øya Jomfruland har fått sitt navn. Landet var oppbygd av de underjordiske og lå lenge skjult for menneskene. I gammel tid skulle det ha bodd tre jomfruer på øya, som etter dem fikk navnet Jomfruland, men av sjøfolk ble den kalt «Landet gode».[3]

Francis Bull bemerker at Roland Knudsen var Petter Dass' samtidige, men versene hans virker ubehjelpelige ved siden av dennes Nordlands Trompet. Derimot finner Bull at enkelte linjer i diktet viser at forfatteren har hatt sans for den idylliske naturen på Jomfruland:[4]

Her siunger Lerken sødt imod den høye Sky
Og Stærren fløyter paa en Sommer-Viise ny.
Urhønen gaar paa Leeg og skogrer ad sin Mage,
Hun sin halv-blinde Mand beflittes at behage.

Roland Knudsens dikt ble utgitt i Topographisk Journal for Norge for 1802. Det var innsendt fra justisråd Niels Scythe,[5] en bok- og manuskriptsamler i Kristiansand.

Theodor Kittelsens billedserie Jomfruland (1893) var inspirert av naturen på Jomfruland og av Rolands Knudsens dikt. Kittelsen satte utdrag fra diktet ved siden av tegningene fra landskapet.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steffens (1916), s. 244.
  2. ^ Daae, Ludvig (1924). Det gamle Christiania. Cappelen. 
  3. ^ «Alfelande», i O. A. Øverland: Fra en svunden tid. Kristiania: Alb. Cammermeyer, 1888, s. 2–3.
  4. ^ Bull (1958) s. 192.
  5. ^ Topographisk Journal for Norge. 1801. s. 179. 
  6. ^ Østby (1975), s. 77–82.

Litteratur[rediger | rediger kilde]