Roland Knudsen
| Roland Knudsen |
|---|
Roland Knudsen eller Knudsøn (død 1703) var byfogd i Kragerø, kjent som forfatter til en Jomfrulands Beskrivelse på vers.
Liv[rediger | rediger kilde]
Roland Knudsen var Henrik Ibsens stamfar i 6. ledd. Han ble utnevnt til byfogd i Kragerø i 1692 og beholdt stillingen til 1703, da han ble funnet død i vannet ved sin brygge.[1]
Verk[rediger | rediger kilde]
Som forfatter har Roland Knudsen etterlatt seg en versifisert beskrivelse av Jomfruland, Jomfrulands Beskrivelse udi slette Bonde-Rim fra 1696. Verket var dedisert til stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve, som samme år hadde kjøpt Jomfruland av Frederik Christian Adeler.[2]
I diktets åpningslinjer gjengir Roland Knudsen et gammelt sagn om hvordan øya Jomfruland har fått sitt navn. Landet var oppbygd av de underjordiske og lå lenge skjult for menneskene. I gammel tid skulle det ha bodd tre jomfruer på øya, som etter dem fikk navnet Jomfruland, men av sjøfolk ble den kalt «Landet gode».[3]
Francis Bull bemerker at Roland Knudsen var Petter Dass' samtidige, men versene hans virker ubehjelpelige ved siden av dennes Nordlands Trompet. Derimot finner Bull at enkelte linjer i diktet viser at forfatteren har hatt sans for den idylliske naturen på Jomfruland:[4]
Her siunger Lerken sødt imod den høye Sky
Og Stærren fløyter paa en Sommer-Viise ny.
Urhønen gaar paa Leeg og skogrer ad sin Mage,
Hun sin halv-blinde Mand beflittes at behage.
Roland Knudsens dikt ble utgitt i Topographisk Journal for Norge for 1802. Det var innsendt fra justisråd Niels Scythe,[5] en bok- og manuskriptsamler i Kristiansand.
Theodor Kittelsens billedserie Jomfruland (1893) var inspirert av naturen på Jomfruland og av Rolands Knudsens dikt. Kittelsen satte utdrag fra diktet ved siden av tegningene fra landskapet.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Steffens (1916), s. 244.
- ^ Daae, Ludvig (1924). Det gamle Christiania. Cappelen.
- ^ «Alfelande», i O. A. Øverland: Fra en svunden tid. Kristiania: Alb. Cammermeyer, 1888, s. 2–3.
- ^ Bull (1958) s. 192.
- ^ Topographisk Journal for Norge. 1801. s. 179.
- ^ Østby (1975), s. 77–82.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bull, Francis (1958). Norges litteratur fra reformasjonen til 1814. Aschehoug.
- Steffens, Haagen Krog (1916). Kragerø By's Historie, 1666-1916. Grøndahl.
- Østby, Leif (1975). Theodor Kittelsen. Dreyer. ISBN 8209012916.