Hopp til innhold

Robert II av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert II av Frankrike
Konge av Frankrike
Født27. mars 972
Orléans
Død20. juli 1031 (59 år)
Melun
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne (996–1031) Rediger på Wikidata
EktefelleSusanne av Italia
Bertha av Burgund
Constance av Arles
FarHugo Capet[1]
MorAdelaide av Aquitaine[1]
SøskenHedwig av France, grevinne av Mons
Gisèle de France
BarnHugo Magnus av Frankrike
Henrik I av Frankrike
Adele av Frankrike
Robert I av Burgund
NasjonalitetKongeriket Frankrike[2]
GravlagtKlosterkirken Saint-Denis
Annet navnRobert den fromme, fransk: Robert II le Pieux
Regjeringstid987–1031
ForgjengerHugo Capet
EtterfølgerHenrik I av Frankrike

Bannlysningen av kong Robert II av Frankrike etter maleri av Jean-Paul Laurens - 1875 - Musée d'Orsay.

Robert II av Frankrike, også kalt «Robert den fromme» (fransk Robert II le Pieux) (født 27. mars 972, død 20. juli 1031), var konge av Frankrike, medlem av Huset Capet, født i Orléans som sønn av kong Hugo Capet (938-996) og Adelheid av Aquitaine (952-1004).

Roberts far, kong Hugo Capet, lot adelskapet krone sønnen som sin etterfølger den 30. desember 987, hvilket etablerte Huset Capet som Frankrikes konger. Etter at Robert ble konge fulgte han sin fars eksempel og kronet sin eldste sønn Hugo Magnus som sin etterfølger. Det skulle likevel ikke skje. Da sønnen prins Hugo Magnus døde ble en annen sønn, Henrik, konge.

Den fromme

[rediger | rediger kilde]

Til tross for Roberts ekteskapelige problemer som etter hvert betydde at han for en kort tid ble bannlyst av pave Gregor V (se nedenunder), var han likevel en hengiven katolikk, noe som ga ham kallenavnet «Den fromme». Han var svært musikalsk begavet og var utøvende som komponist og korsanger, skrev poesi, og gjorde sitt palass til et avsondret, religiøst sted hvor han dirigerte gudstjenester, morgenbønn og kveldsbønn i sine kongelige drakt. En annen side av hans fromhet var at han ikke tålte kjetteri og straffet de som ble oppfattet som kjettere nådeløst.

Maktlysten

[rediger | rediger kilde]

Det kongedømme som Robert arvet var ikke stort, og i et forsøk på øke sin makt forsøkte han med stor tyngde å kreve et hvert stykke føydalt land som lå ubesatt og legge det inn under kronen. Det førte ofte til motkrav og krig. Hans invasjon av Bourgogne i 1003 ble forhindret og trakk ut. Det var ikke før i 1016 at han til slutt maktet å få kirken bak seg til å bli anerkjent som hertug av Bourgogne.

Mange fiender

[rediger | rediger kilde]

Den fromme kong Robert II fikk få venner og mange fiender, inkludert sine egne sønner. Hans eldste sønn Hugo Magnus fikk en brå død i et opprør mot faren. Hans overlevende sønner, den kommende Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vendte seg også mot kongen i en borgerkrig for makt og eiendom. Kong Roberts hærstyrker ble beseiret og han trakk seg tilbake til Beaugency utenfor Paris.

Robert døde mens han var i krig med sine sønner den 20. juli 1031 i Melun. Han ble gravlagt ved siden av sin tredje hustru, Constance av Arles (973-25. juli 1032), da hun døde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han ble etterfulgt av hans og Constances andre sønn, Henrik I.

Robert II giftet seg med:

  • ca. 989, 1) Susanne (Rosala), prinsesse av Italia (ca. 94526. januar 1003). Enke av grev Arnulf II av Flandern, med hvem hun hadde en tvist gående. Hun var meget eldre enn Robert, og ekteskapet var arrangert av hans far. Robert skilte seg fra henne et år senere.
  • ca. 996, 2) Bertha, prinsesse av Bourgogne (952-1035). Enke av grev Theobald II av Blois. Fordi hun var hans kusine ville ikke pave Gregor anerkjenne ekteskapet og Robert ble bannlyst. Da det kom en ny pave, Silvester II, klarte han etter lange forhandlinger å få ekteskapet annullert.
  • I 1001, 3) Constance av Arles (973-25. juli 1034), datter av grev Guilhem II av Provence, var en ambisiøs og intrigerende kvinne som gjorde livet ulykkelig for ektemannen ved å oppmuntre sønnene til å gjøre opprør mot faren. Hun var mor til hans følgende barn:

Barn og etterkommere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. august 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger  Konge av Frankrike
9871031
Etterfølger