Roar Skolmen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roar Skolmen
Født23. jan. 1945[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Arendal
BeskjeftigelseFilmregissør, filmklipper, skribent Rediger på Wikidata
MorAda Skolmen
NasjonalitetNorge
Aktive år1974–
IMDbIMDb

Roar Bredo Olsen Skolmen (født 23. januar 1945 i Arendal)[2] er en norsk filmregissør og forfatter.

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Se også: Skolmen (slekt)

Roar er sønn av kostymedesigner og skuespiller Ada Skolmen (1911–2006),[3] og bror til skuespiller og forfatter Kate Skolmen (1940–96).[4] Hans farfar hadde bygget Central Hotel (populært kalt Danske-Olsen) i Arendal, som faren Einar Bredo Olsen drev fra 1934. Hotellet ble skadet av brann i 1959, og senere solgt i 1968.[5] Hotellet heter i dag Grand Hotel. Som ung startet Skolmen en kokkeutdannelse for å jobbe i farens hotell, men gav seg i yrket i 1968, noe som er grunnen til at det ble solgt.[6]

Regissør og forfatter[rediger | rediger kilde]

Skolmen flyttet fra Arendal til Bærum omkring 1960 og ble assistent i NRKs avdeling for rekvisitter. Omkring 1970 fikk han jobb hos Norsk Film og søkte om støtte til kortfilmen Sønn av solen. Erotiske undertoner, som han ikke fikk innvilget.[7] Han fikk oppmerksomhet for sin kortfilm Freden og dens pris (1973) som tok for seg hensikten med Alfred Nobel og hans fredspris, og tok del i en NRK-debatt om filmen. [8] [9] Han ble senere kjent i media gjennom filmen I ungdommens makt (1980) om ungdomslederen Arbo. I 1984 utga han sin første bok. Året efter utkom Veien til Gyldenblå om barna Frèderic og Cecilie som skal redde den fornuftsdrevne planeten Gyldenblå, en roman som ble til manus for den svenske TV-serien Vägen till Gyllenblå!.[10] Filmen Lucifer – sensommer gult og sort (1990) med sitt sterke billedspråk utløste også debatt.[11]

I 2000 kom han igjen i medias søkelys, da hans dokumentarbok I skyggen av Kon-Tiki gikk ut med påstand om at Thor Heyerdahl hadde jukset med vitenskapelige fakta og på den måten bedratt sine lesere. [12] Boken fremsatte for det første at det ikke var Heyerdahl som hadde skapt den såkalte Amerika/Polynesia-teorien, men avdøde forskere som Heyerdahl uten kildeangivelser hadde gjort bruk av. For det andre hevdet han at teorien var avleggs og ikke stemte med virkeligheten. Skolmen og Heyerdahl diskuterte påstandene i to sendinger på Dagsnytt 18.[13]

I 2010 gav Skolmen ut Nordmenn i paradis, som tok for seg nordmenns reiser til Polynesia.[14] Nyere forsking gav Skolmen rett.[15] Bakgrunnen for Skolmens engasjement har vært at han selv har bodd med sin familie i Fransk Polynesia, laget film der og studert sydhavslitteraturen i Bjarne Kroepeliens boksamling.

I 1998 gav han ut romanen Den blå grotte,[16] om 15 år gamle Marias reise gjennom Det gamle testamentet frem til Jesus fødsel.[17] Den er oversatt til tysk[18] og fransk.[19] Roar Skolmen har gjennom 12 år, fra 2005 til 2017 skrevet omfattende lokalhistoriske artikler for Arendal historielags årbok Sånn var det.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1970 Golgata (Kortfilm)
  • 1972 En folkeavstemming (Dokumentar)
  • 1973 Freden og dens pris (Kortfilm)
  • 1976 Jentene for 4-5000 år siden (Kortfilm)
  • 1978 Klubben - en film om ungdom i vinter-Norge (Spillefilm)
  • 1978 Filmbrev nr. 2 - Fra en boplass i Bærum (Kortfilm)
  • 1980 I ungdommens makt
  • 1982 Den grønne slange (Kortfilm)
  • 1983 Gutten med belte (Kortfilm)
  • 1983 Portrett av Homo Sapiens type Kvinne - Mari (Kortfilm)
  • 1983 Pubertet III (Kortfilm)
  • 1984 Den døende slave (Kortfilm)
  • 1985 Tubuai - et år i paradis (Kortfilm)
  • 1985 Aroma fra Fakarava (Kortfilm)
  • 1990 Lucifer – sensommer gult og sort
  • 1992 Seks år... og dypt inne i skogen (Kortfilm)

Annet filmarbeid[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1984 Den døende slave. Roman
  • 1985 Veien til Gyldenblå. Ungdomsbok
  • 1985 Året på Tubuai. Sakprosa, dokumentar om da Roar tok familien til ei sydhavsøy
  • 1988 Abraxas. Ungdomsbok
  • 1992 Enok eventyreren. Ungdomsbok
  • 1993 Enok sjørøveren. Ungdomsbok
  • 1998 Den blå grotte. Ungdomsbok
  • 2000 I skyggen av Kon-Tiki. Dokumentar og historie
  • 2001 Marias Noa - Noa. Ungdomsbok
  • 2004 Norske sydhavsforfattere. Deres bøker og skuter 1844 - 2004.
  • 2010 Nordmenn i paradis - norske sydhavsfarere gjennom tidende. Sakprosa, Historie og kultur

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 103702[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ At han er født i Arendal er nevnt i artikkelen Tro og overtro i Agderposten den 1. desember 2011.
  3. ^ 95 år i NTB den 28. juli 2006.
  4. ^ Det er også plass for de små forlagene i NTBtekst den 20. november 1985.
  5. ^ Arendals-reder med syv hav som tumleplass i Agderposten
  6. ^ Norsk films store slaktoffer slår tilbake i VG den 17. november 1990.
  7. ^ Født i Arendal i 1945 i Agderposten den 14. november 2009.
  8. ^ [1]
  9. ^ [2]
  10. ^ Anne Cathrine Røed, Tankevekkende, anmeldelse av boken Veien til Gyldenblå i VG den 27. desember 1985.
  11. ^ Bjørn H. Larssen, Skolmens sensuelle i Nordlys den 28. oktober 1990.
  12. ^ Heyerdahl snyter sine lesere – Aftenposten, 20 oktober 2000
  13. ^ Intervju med Roar Skolmen – Dagbladet, 22. oktober 2000
  14. ^ Heyerdahls farkoster av Roar Skolmen Aftenposten 17. desember 2001
  15. ^ Helten som tok feil A-Magasinet 20. april 2007
  16. ^ Gigantroman for ungdom – Fædrelandsvennen, 27. oktober 1998
  17. ^ Marias verden har alt Stavanger Aftenblad 18. desember 1998
  18. ^ Erwachen in der blauen Grotte – Der Tagesspiegel, 4. februar 2001
  19. ^ Le livres des fontements – Le Devoir, 17. juni 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roar_Skolmen&oldid=21876661»