Riesenflugzeug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siemens-Schuckert R. VIII (1918)

Et Riesenflugzeug (flertall Riesenflugzeuge, tysk for «kjempefly», var et stort tysk bombefly under første verdenskrig. Flyet ble noen ganger på folkemunne på engelsk kalt et R-fly.

Et typisk bombefly med denne betegnelsen hadde minst tre motorer, men fire eller flere motorer ble foretrukket. Disse store flermotors flyene var i stand til å tilbakelegge flere timer med større bombelast enn de mindre bombeflyene med betegnelsen «Grossflugzeug», slik som Gotha G. V. Noen av de tidligste «Riesenflugzeuge» ble kalt «G-type» før de fikk sin nye betegnelse, men en viktig forskjell var at kravet til R-type var at motorene måtte være anvendelige for oppdraget.

Derfor falt Riesenflugzeuge inn i to grupper. Den første var fly med motorene montert sentralt inne i skroget, som ved hjelp av girkasser og akseler overførte kraften til propeller montert mellom vingene. Den andre gruppen hadde konvensjonell motor montert i store naceller (motorgondol eller motorkabin) eller i nesen. Overføring av kraften fra en sentralt plassert motor i flykroppen til propeller i vingene viste seg i praksis å være problematisk. De fleste operative eksemplarer av «Riesenflugzeug» falt dermed innunder den andre gruppen, som Zeppelin-Staaken R.VI

«Riesenflugzeuge» var de største fly i første verdenskrig. De tyske bombeflyenes rivalene fra ententemaktene var Sikorsky Ilya Muromets[note 1] fra Russland med et vingespenn på 29,8 m, Caproni Ca.4 fra Italia med et vingespenn på 29,9 m, og Handley Page V/1500 fra Storbritannia med et vingespenn på 38,41 m. Bare tre eksempler av det britiske bombeflyet var bygd før krigen endte.

«Riesenflugzeuge» som bombet London under den første verdenskrig var større enn noen av de tyske bombefly som ble brukt under andre verdenskrig, og det største som ble bygget, Siemens-Schuckert R. VIII i 1918 hadde et vingespenn på 48 meter.[1] Det var ikke før seksten år senere at et fly med større vingespenn kom på vingene; det sovjetiske Tupolev ANT-20 åtte-motors monoplan. Det hadde et vingespenn på 63 meter.

I løpet av krigsårene hadde «R-flyene» gjennomført 146 tokter som har vært dokumentert for ettertiden, mot mål i Belgia, Frankrike, Storbritannia og Russland, med en bombetonnasje på 128 842 kg.[2] Englandraidene gjennomført av skvadronene Rfa 501 (Risenflugzeugabteilungen) besto av elleve angrep med en høy pålitelighetsgrad, 93,4 % av alle planlagte bombetokt ble gjennomført med dropp av 27 190 kg med tap av bare to fly.[3] Bare tre ett tonns bomber ble sluppet samtidig av flyet R.39 (Staaken R.VI). Men det verste flyangrepet på britisk grunn ble gjennomført med et «R-fly» natt til 29. januar 1918 da London ble bombet. 38 mennesker ble drept og 90 skadet da en bombe totalrasert en hel bygning.[4]

«Riesenflugzeuge» var operative fra 1915 til 1919. De gjenværende «R-flyene» som overlevde krigen ble enten tatt inn i sivil tjeneste eller sendt ut av Tyskland til Ukraina. De fire bombeflyene som kom i tjeneste for den ukrainske staten ble benyttet som transportfly for overflygning mellom Ukraina og Tyskland over fiendtlig territorium som Polen og Romania. Ingen av flyene overlevde perioden fra juni til september 1919.[5]

Liste over fartøy[rediger | rediger kilde]

Type Motorer Vingespenn Først
flyvning		 Tjeneste Noter Numre
bygd
AEG R.I 4 × 260 hp Mercedes D.IV 36 m 1916 Ingen Brøt sammen i flyvning i 1918 1 fullført, 7 delvis bygd.
DFW R.I 4 × 220 hp Mercedes D.IV 29,5 m 1916 Østfronten Krasjet i sitt andre kamptokt.[6] 1
DFW R.II 4 × 260 hp Mercedes D.IVa 30,06 m 1918 Uegnet for kamp, benyttet for trening 2 av 6 var bestilt.
DFW R.III 8 × 260 hp Mercedes D.IV 53,5 m n/a Ingen kansellert etter avbrutt bygging. Ingen bygd.
Linke-Hofmann R.I 4 × 260 hp Mercedes D.IVa 33,2 m 1917 Ingen Prototype hadde 32,02 m vingespenn[6] 4
Linke-Hofmann R.II 4 × 260 hp Mercedes D.IVa 42,16 m 1919 Ingen Hadde største enkeltpropell montert på et fly, 6,9 meter i diameter 2
Poll/Forssman Giant[7] 10 × motorer av ukjent kraft 50.3 m n/a Ingen Ufullført, kansellert. Ingen
Siemens-Schuckert Forssman R 2 × 110 hp Mercedes D.III
& 2 × 220 hp Mercedes D.IVa|24,0 m		 1915 Treningsfly 1
Siemens-Schuckert R.I 3 × 150 hp Benz Bz.III 28, m 1915 Østfronten
& skolefly		 [6] 1
Siemens-Schuckert R.II 3 × 260 hp Mercedes D.IVa 38,0 m 1915 Trening Større vingespenn[6] 1
Siemens-Schuckert R.III 3 × 220 hp Benz Bz.IV 34,33 m 1915 Trening [6] 1
Siemens-Schuckert R.IV 3 × 220 hp Benz Bz.IV 37,6 m 1916 Trening Større vingespenn[6] 1
Siemens-Schuckert R.V 3 × 220 hp Benz Bz.IV 34,33 m 1916 Østfronten Større vingespenn[6] 1
Siemens-Schuckert R.VI 3 × 220 hp Benz Bz.IV 33,36 m 1916 Østfronten Større vingespenn[6] 1
Siemens-Schuckert R.VII 3 × 260 hp Mercedes D.IVa 38,44 m 1917 Østfronten [6] 1
Siemens-Schuckert R.VIII 6 × 300 hp Basse und Selve BuS.IVa 48,0 m n/a Ingen 2, det ene ufullført.
Zeppelin-Lindau Rs.I 3 × 240 hp Maybach Mb.IV 43,5 m n/a Ødelagt før fullføring, 1915[note 2] 1
Zeppelin-Lindau Rs.II 3 × 240 hp Maybach Mb.IV 33,2 m 1916 [note 2] 1
Zeppelin-Lindau Rs.III 3 × 245 hp Maybach Mb.IVa 37,0 m 1917 Evaluert [note 2] 1
Zeppelin-Lindau Rs.IV 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa 37,0 m 1918 [note 2]
Zeppelin-Staaken VGO.I 3 × 240 hp Maybach HS
or 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa		 42,2 m[note 3] 1915 Kaiserliche Marine [note 4]
Zeppelin-Staaken VGO.II 3 × 240 hp Maybach HS 42,2 m[note 3] 1916 Østfronten
& skolefly		 [note 4][6]
Zeppelin-Staaken VGO.III 6 × 160 hp Mercedes D.III 42,2 m[note 3] 1916 Østfronten [note 4][6]
Zeppelin-Staaken R.IV 2 × 160 hp Mercedes D.III
& 4 × 220 hp Benz Bz.IV		 42,2 m[note 3] 1917? Østfronten
& Vestfronten		 1 bygd.
Zeppelin-Staaken R.V 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42,2 m[note 3] 1917? Vestfronten 1 bygd.
Zeppelin-Staaken R.VI 4 × 260 hp Mercedes D.IVa 42,2 m[note 3] 1917? Vestfronten 18 bygd
Zeppelin-Staaken R.VII 2 × 160 hp Mercedes D.III
& 4 × 220 hp Benz Bz.IV		 42,2 m[note 3] 1917 1 Ødelagt under levering.
Zeppelin-Staaken R.XIV 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42,2 m[note 3] 1918 Vestfronten Tre bygd.
Zeppelin-Staaken R.XIVa 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42.2 m[note 3] ? Etter krigen Beslaglagt.
Zeppelin-Staaken R.XV 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42.2 m[note 3] 1918 Vestfronten
Zeppelin-Staaken R.XVI 2 × 530 hp Benz Bz.VI
& 2 × 220 hp Benz Bz.IV		 42,2 m[note 3] 1918 Passasjerfly To fullført, et tredje ufullført.[note 5]
Zeppelin-Staaken L 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42,2 m[note 3] ? Ingen Sjøflyvariant med flottør. Ødelagt i testflygning.[note 6] 1
Zeppelin-Staaken Type 8301 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa 42,2 m[note 3] ? Passasjersjøfly 3 bygd for Kaiserliche Marine 3

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det første vellykkede storflyet og inspirasjonen for tyskernes «Grossflugzeug»' og »Riesenflugzeug»-bombefly
  2. ^ a b c d Flybåt utviklet av Claudius Dornier under arbeid for Zeppelin.
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m Den samme vingestruktur var brukt for alle Zeppelin R-serie fly med vingespenn på 42,2 m.
  4. ^ a b c Bygd på Versuchsbau Gotha Ost ifølge design fra Zeppelin.
  5. ^ Ett fly bygd under krigen som ikke kom i tjeneste. Ett annet fly var ikke ferdigbygd. Ett var bygd som passasjerfly.
  6. ^ Bygd for Kaiserliche Marine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haddow, s. 206
  2. ^ Haddow, s. 59
  3. ^ Haddow, s. 56
  4. ^ Haddow, s. 30
  5. ^ Haddow, s. 49-51
  6. ^ a b c d e f g h i j k Haddow, 1962, p.67
  7. ^ G. Sollinger, «The Forssman Tri-plane, The Largest Aeroplane Of World War I» The Forssmann-Triplane

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Gray: German Aircraft of the First World War London
  • G. W. Haddow: The German Giants, The Story of the R-planes 1914–1919. Utgiver Putman, London
  • Villehad Forssman: Constructing German Bombers 1914-1918. Utgiver: Rusavia Publishing House, Moscow

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Riesenflugzeug&oldid=21773645»