Sikorsky Ilya Muromets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sikorsky Ilja Muromets"Илья Муромец"

Sikorsky Ilja Muromets (russisk: Сикорский Илья МуромецСикорский Илья Муромец) (Sikorsky S-22, S-23, S-24, S-25, S-26 og S-27) var en klasse av store russiske trafikk- og bombefly fra før første verdenskrig som ble brukt under krigen av det russiske Imperiet.[1]. Flyserien ble oppkalt etter Ilja Muromets, en helt fra slavisk mytologi.[2] Serien var basert på Russky Vityaz eller Le Grand, verdens første fire-motors fly, konstruert av Igor Sikorsky.[3] Ilja Muromets som dukket opp i 1913 var en revolusjonerende konstruksjon som var ment for kommersiell bruk med sitt romslige skrog innredet som passasjersalong og toaletter ombord.[4] Under første verdenskrig ble det første fire-motors bombefly brukt i en egen enhet for strategisk bombing.[5] Dette tunge bombeflyet var enerådig i den tidlige fasen av krigen da Sentralmaktene ikke hadde noen flydyktige fly som matchet det før langt senere,[6] før 1916-17 med Zeppelin-Staaken R. VI, det eneste eksempel på noen av de Det tyske keiserrikets Riesenflugzeug som ble produsert i noe antall under første verdenskrig.

Kostruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Russky Vityaz

Ilja Muromets (Sikorsky S-22) ble konstruert og bygget av Igor Sikorsky på den russisk-baltiske fabrikk (RBVZ) i Riga i 1913. Det var basert på hans tidligere S-21 Russky Vityaz, som begynte som det tomotors Le Grand, en tomotors Bolshoi Baltisky før han plasserte fire Baltisky-motorer i en traktor-konfigurasjon langs nedre vinges forkant for å bygge Russky Vityaz — som spilte en viktig rolle i utviklingen av russisk luftfart og flermotos fly i verden.

Russland hadde en sjanse til å bli fødestedet til det første flermotos passasjerfly. Ilja Muromets ble først planlagt og bygget som et luksuriøst fly. For første gang i luftfartens historie hadde den en isolert passasjersalong, behagelige kurvstoler, et soverom, en stue og selv det første luftbårne toalett. Flyet hadde også oppvarming og elektrisk belysning.[7] S-22s cockpit hadde tilstrekkelig plass slik at flere personer kunne se piloten i arbeid. Åpningene på begge sider av skroget tillot en mekaniker å klatre ut på på den nedre vinge for å utføre service på motorene under flyvningen. En luke på venstre side ga en adgang til kabinen bak cockpit. Hovedkabinen hadde to store vinduer på hver side. Lenger bak var det en privat kabin med en køye, et lite bord og et skap. Lys kom fra en vind-drevet generator og oppvarming kom fra to eksosrør som gikk gjennom kabinen. Til tross for mange fremskritt, instrumentene på Ilja Muromets var primitive. De omfattet fire turtellere, en for hver motor, et kompass, en grov høydemåler og fartsmåler, to V-formet rør og en ball som indikerte krengning, og en rekke horisontale rør vertikalt på nesen av mskroget som måte stigning og senking.[8] Senere, i bombevariantene kom en avdrifts-indikator og et rudimentært bombesikte for å hjelpe til å treffe målet.[9]

Den 10. desember 1913 fløy Ilja Muromets for første gang, og den 11. februar 1914, den andre prototypen tok av for sin første demonstrasjonsflyvning med 16 passasjerer ombord. Det markerte en rekord for antall passasjerer i et fly.[10] Fra 30. juni til 12. juli 1914, ble det satt en verdensrekord med en tur fra St. Petersburg til Kiev, en avstand om lag 1 200 km og tilbake. Første etappe tok 14 timer og 38 minutter med en landing for drivstoff i Minsk, og tilbake med en stopp i Novosokolniki, tok enda mindre tid, om lag 13 timer.[11]Sikorsky fikk anerkjennelse og Tsar Nicholas II gav ham Sankt Vladimirs orden, Fjerde Grad, og arrangerte fritak fra krigstjeneste slik at han kunne fortsette sitt konstruksjonarbeid, og ga løfte om et stipend verdt 100 000 rubler fra Statsdumaen.[trenger referanse] Et av Sikorskys verdsatte priser var en personalig gave fra Tsaren, et diamant-besatt gull gullur han fikk senere i posten, også i anerkjennelse for hans arbeide med Ilya Muromets. Sikorski beholdt uret så lenge han levde.[12]. Under en keiserlig militærøvelse på Krasnoje Selo i juli, innviet og døpte Nicholas II Ilja Muromets Type B Militære Prototype, Nr 128, «Kievsky.»[13]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Under testing var Ilja Muromets utstyrt både med ski og pongtonger i påvente av nye varianter som ble produsert. Hvis det ikke hadde vært for første Verdenskrig, ville Ilja Muromets trolig ha startet flyruter samme året.

Ved begynnelsen av første verdenskrig ble Sikorsky oppmuntret av resultatene av sine flyvninger til å videreutvikle flyet til å bli den militære Ilia Mourometz, Type V, verdens første spesialbygde bombefly.[14][trenger referanse]Sikorsky brukte den franske transliteration på «Ilya Muromets.»[15] Det nye tunge bombefly var litt mindre og lettere enn Type A. I interne oppheng var det 800 kg tunge bomber, og plass til opp til ni maskingeværer for selvforsvar, plassert på ulike steder, inkludert ytterst på halen. Muromets (S-25 Geh-varianten) var det første flyet i historien med en halekytter.[16]. Motorene var beskyttet med 5 mm tykke stålplater. Den militære versjonen ble laget uttrykkelig for langdistanse, både for bombing og rekognosering.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Yosip Stanislavovich Bashko, pilot av «Ilja Muromets» basert i Kiev

Da krigen brøt ut, var bare to Ilja Muromets bombefly byget av den første produksjonsserien på ti fly.[17] I august 1914, Ilja ble Muromets introdusert til den Keiserlige russiske Luft Service og 10. desember 1914 opprettet russerne sine første ti bombe skvadroner, langsomt økende til 20 av midt-1916.[18] Operasjoner med tunge bombefly startet 12. februar 1915 med et raid på en tysk frontline stlling.[19] Under første verdenskrig var tyskerne ofte motvillige til å angripe Ilja Muromets i luften på grunn av dets defensive våpen, inkludert et unikt maskingevær i halen, og vanskelig å få skutt ned et så stort fly. De fant også ut at det kunns skyte gjennom propellene.[20] Den 12. september 1916 mister russernesin første Ilja Muromets i en kamp med fire tyske Albatros, tre av disse klarte den å skyte ned. Dette var også det eneste tap i fiendtlig handling under krigen. Tre andre ble skadet i kamp, men klarte å vende tilbake til basen for å bli reparert.

Russerne bygget 83 Ilja Muromets bombefly mellom 1913 og 1918. I løpet av denne perioden, ble det første gang i luftfartens historie utført bombing fra tunge bombefly, med bombeangrep på fiendtlige mål, nattbombing, og fotografiske bombeskader ble vurdert. Det var også det første til å utvikle defensiv taktikk for et enkelt bombefy engasjert i en luftkamp med flere fiendtlige jagerfly.[21] på grunn av systematisk våpen oppgraderinger, effektiviteten av bombe-slippe nådd 90 %.[22]

Ilja Muromets utførte mer enn 400 tokt og slapp 65 tonn bomber under krigen. Ved slutten av 1917 hdde de stadige flyvningen redusert flåten vesentlig og bare fire bombefly holdt seg i frontlinjen. De andre Ilja Muromets ble brukt til øvelser. De andre tunge bombeflyene som dukket opp i 1916, liknet alle til en viss grad den russiske pioneeren. Den russiske regjeringen og Sikorsky selv solgte konstruksjone og produksjonslisens til britiske og franske myndigheter. Tyskerne prøvde å kopiere konstruksjon ved hjelp av fragmenter av Ilja Muromets som de hadde skutt ned over sitt territorium i september 1916. Ved utgangen av 1916 var konstruksjonen generelt antatt å være på slutten av sin utviklingsyklus, med påfølgende endringer av enkelte fly, slik som ekstra beskyttelse og våpen, noe som gjorde flyet for tungt og ikke egnet for operativt bruk. Stadige endringer i felten, så vel som på fabrikken førte til at mange fly ble en ny variant. Ytterligere design basert på den opprinnelige Ilja Muromets bombefly inkluderte en mer dedikert angrepsversjon.

Den russiske revolusjonen og etterspill[rediger | rediger kilde]

Etter Revolusjonen i februar 1917 fortsatte Ilja Muromets bombefly å fly for det russiske Imperiets hær, og andre ble beslaglagt av den provisoriske regjering med piloter som hadde hoppet av fra den ukrainske skvadron og general Pavlo Skoropadskys styrker. Minst ett Ilja Muromets ble fløyet av polske styrker. Resten av flyet fløy med den Røde Hær til midten av 1919.

Ilja Muromets fortsatte i produksjon etter krigen med en håndfull produsert. Fra mai til oktober 1921 ble flyet brukt i det opprinnelig tiltenkte rolle som passasjerfly på Moskva-Kharkov ruten. Seks overlevende fortsatte i tjenesten som et sivilt passasjerfly.[23]

Ilja Muromets S-23

Operatører[rediger | rediger kilde]

Militære[rediger | rediger kilde]

Sovjetunionen
  • Imperial Russian Air Service
Sovjetunionen
  • Sovjetiske Flyvåpenet
  Polen
Ukrainsk Stat

Sivile[rediger | rediger kilde]

Overlevende[rediger | rediger kilde]

En Ilja Muromets S-22 kopi eksisterer. Den var plassert bak Concorde på Air Force Museum i Moskva.

Fullskala kopi av Sikorsky S-22 Ilja Muromets bak Concorde i Air Force Museum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodman, Harry
  2. ^ Lake 2002, s. 31.
  3. ^ Sikorsky 1938, s. 95.
  4. ^ Sikorsky 1938, s. 96.
  5. ^ Massenkov et al. 1994, s. 23.
  6. ^ Mackworth-Praed 1996, p. 202.
  7. ^ «Guide to Passenger Planes.»
  8. ^ Finne 1987, p. 174.
  9. ^ Darcey et al. 1995, p. 38.
  10. ^ Sikorsky 1938, p. 98.
  11. ^ Sikorsky 1938, pp. 102–117.
  12. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Sikorsky p. 10
  13. ^ Finne 1987, pp. 53–55.
  14. ^ Loftin, Laurence K. Jr. «Part I: The Age of Propellers, Chapter 2: Design Exploration, 1914–18, Heavy Bombers.»
  15. ^ Sikorsky 1938, p. 119.
  16. ^ Sergei I. Sikorsky with the Igor I. Sikorsky Historical Archives, Images of Aviation: The Sikorsky Legacy, Arcadia Publishing, 2007, Charleston SC, Chicago IL, Portsmouth NH, San Francisco CA, 128 p., ISBN 978-0-7385-4995-8
  17. ^ Darcey et al. 1995, p. 33.
  18. ^ Военно-воздушные силы // Советская военная энциклопедия (в 8 тт.) / под ред. Н. В. Огаркова. том 2. М.: Воениздат, 1976. стр.201-208
  19. ^ Winchester 2004, p. 224.
  20. ^ Lienhard, John H. "Sikorsky's Bomber.
  21. ^ Palmer, Scott W. «The Russian Origins of Strategic Air Operations.»
  22. ^ «Knights of the Air: Sikorsky Superbomber.»
  23. ^ «Early Soviet Civil Aviation.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]