Richard Henry Stevens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Henry Stevens
Major Richard Henry Stevens (1939).jpg
Født9. april 1893Rediger på Wikidata
AthenRediger på Wikidata
Død12. februar 1967Rediger på Wikidata (73 år)
Beskjeftigelse OversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata

Richard Henry Stevens (født 9. april 1893, død 12. februar 1967) var en offiser i den britiske hær, og fra 1939 leder for Passport Control Office (PCO) i den britiske Secret Intelligence Service (SIS) i Nederland. Han er kjent på grunn av Venloepisoden i 1939.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 1939 kom Stevens fra India, der han var etterretningsoffiser. Han talte utmerket tysk, fransk og russisk, og gresk var hans annet morsmål. Han kunne dessuten arabisk, hindi og malay. For europeiske forhold hadde han ingen spesialutdannelse eller erfaring.

PCO var en del av SIS. Avdelingen i Den Haag var den nest største på det europeiske kontinentet, etter avdelingen i Paris. Fordelen PCO-spionene i Den Haag hadde ved sin diplomatiske immunitet, hadde som bakside at deres nærvær i Nieuwe Parklaan 57 var alment kjent, noe som vesentlig reduserte deres effektivitet.

I november 1939 skjedde Venloepisoden, da han sammen med kaptein Sigismund Payne Best ble grepet i den nederlandske grensebyen Venlo og bortført til Tyskland. Der røpet han vitale hemmeligheter om SIS i Vest- og Sentral-Europa.

Den tyske nazipropaganda fremstilte Best og Stevens som angivelige bakmenn for Georg Elsers Bürgerbräuattentat mot Hitler.

Etter over fem års fangenskap i KZ Sachsenhausen og KZ Dachau ble Stevens og Best befridd i april 1945.

Stevens forlot den britiske hær som oberstløytnant, som han var blitt forfremmet til mens han satt i fangenskap. Han arbeidet som oversetter, blant annet mellom 1951 og 1952 for NATO i Paris og London.

Stevens døde i 1967.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigismund Payne Best: The Venlo Incident, London 1950
  • Anthony Cave Brown: Bodyguard of Lies, New York 1975 (tysk: Die unsichtbare Front, München 1976)
  • Wil Deac: «The Venlo Sting», i World War II Magazine 1/1997, New York 1997
  • Richard Deacon/Nigel West: Spy!, London 1980
  • Enquêtecommissie Regeringsbeleid 1940–1945, 8 Teile 1949-56, Teil 2 a,b,c, Den Haag 1949
  • Bob de Graaff: «The Venlo Incident», i World War Investigator 13/1990, London 1990
  • Leo Kessler: Betrayal at Venlo, London 1991
  • H. C. Posthumus Meyjes: De Enquêtecommissie is van oordeel – een samenvatting van het parlementaire onderzoek naar het regeringsbeleid in de oorloogsjaren, Arnhem/Amsterdam 1958
  • Johan P. Nater: Het Venlo incident, Rotterdam 1984
  • Günter Peis: The Man Who Started The War, London 1960
  • Walter Schellenberg: The Schellenberg Memoirs, London 1956 (tysk: Aufzeichnungen, München 1979)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]