Richard Frank Stika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Frank Stika
Født4. juli 1957Rediger på Wikidata (66 år)
St. Louis
BeskjeftigelseKatolsk prest (1985–), diakon (1985–), katolsk biskop (2009–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (2009–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Louis University
Kenrick–Glennon Seminary
NasjonalitetUSA
UtmerkelserRidder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem

Bispedømmet Knoxville i Tennessee
Sacred Heart Cathedral i Knoxville, nybygd 2018 under biskop Stika.

Richard Frank Stika (født 4. juli 1957 i St. Louis i Missouri i USA) er en katolsk prelat og tidligere biskop av Knoxville.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Richard Frank Stika var sønn av Frank og Helen (née Musielak) Stika; faren var av tsjekkisk slektsbakgrunn, og moren av polsk.[1] Han var den tredje av parets fire sønner.

Stika gikk på St. Augustine Minor Seminary High School i Holland i Michigan i ett år; så gikk han på Bishop DuBourg High School i St. Louis med eksamen i 1975.[1] Ved Saint Louis University tok han Bachelor of Science-grad i business i 1979. Stika begynte så på Kenrick-Glennon Seminary i Shrewsbury i Missouri, der han tok bachelor- og mastergrader i filosofi (1981) og i katolsk teologi (1985, master).[1]

Prest[rediger | rediger kilde]

Richard Stika ble diakonviet av den emeriterte erkebiskop av Saint Louis, kardinal John Joseph Carberry, 1. mai 1985, og erkebiskopen av Saint Louis, John Lawrence May, presteviet ham 14. desember 1985. Hans første postering ble som kapellan i Webster Groves; der var han til 1991.[2] Da ble kan spiritual for den katolske ungdomsorganisasjonen i erkebispedømmet og assisterende leder av kallsavelingen i kurien. Han ble også kapellan i St. Paul Parish i Fenton (1991–1992) og senere ved katedralmenigheten i St. Louis (1992–1994).[2]

Fra 1994 til 2004 var Stika erkebispedømmets kandslre. Han var også privatsekretær for erkebiskop Justin Rigali (1994–1997), generalvikar, og hadde en rekke andre sentrale verv. Han ble i 2002 sogneprest for Annunziata Parish i Ladue, og beskoppelig vikar for Child and Youth Protection fra 2004 til 2009.[2]

Biskop av Knoxville[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham 12. januar 2009 til biskop av Knoxville. Erkebiskopen av Philadelphia, kardinal Justin Francis Rigali, presteviet ham den 19. mars samme år; medkonsekratorer var Joseph Edward Kurtz, erkebiskop av Louisville, og Robert Joseph Shaheen, biskop av eparkiet Our Lady of Lebanon in Los Angeles.

Biskop Stika har fullmakter til å feire gudstjenester ikke bare etter sin egen latinske tilhørighet, men også etter vestsyrisk ritus i maronittisk versjon (der eukaristigudsjenesten, messen kalles den hellige qurobo).[1]

I september 2014 initierte Stika fundraising for å bygge en ny katedral i Knowville,[3] Han dediserte den nye Sacred Heart Cathedral den 3. mars 2018.[4] Blant høyere geistlige deltok kardinal Justin F. Rigali, kardinal William Levada, kardinal Stanisław Dziwisz av Kraków i Polen, kardinal Daniel DiNardo, kardinal Timothy M. Dolan, og erkebiskop Christophe Pierre, den apostoliske nuntius til USA.[3]

Våren 2021 kom det frem at biskop Stika var blitt gjenstand for varsler til Vatikanet [5] i pakt med det pavelige skriv Vos estis lux mundi; det ble deretter igangsatt granskninger i form av pavelig forordnede visitasjoner, den første ved erkebiskop Joseph Edward Kurtz av Louisville. Vos estis-undersøkelser gjelder seksuelle overtredelser fra geistlig side og omfatter også biskoper, og deres eventuelle klanderverdige/mangelfulle oppfølging av beskyldninger.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

Pave Frans innvilget den 27. juni 2023 biskop Stikas førtidige fratreden fra bispetjenesten i Knoxville. I en email til prestene samme dag viste Stika til sine helseproblemer, og la til at spørsmål vil hans lederskap hadde tynget ham emosjonelt og fysisk.[6][7]

Erkebiskop Shelton Fabre av Louisville ble midlertidig gjort til apostolisk administrator.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]