Revolusjonær sosialisme
Revolusjonær sosialisme er former for sosialisme som mener at en sosial revolusjon er nødvendig for å gjennomføre en overgang fra kapitalisme til sosialisme. En revolusjon trenger ikke nødvendigvis å være et voldelig opprør; det er definert som en overtakelse av makten fra massebevegelser blant arbeiderklassen, slik at staten er direkte kontrollert av arbeiderklassen, i motsetning til kapitalistklassen og deres interesser. Revolusjonære sosialister mener at en slik tilstand er en forutsetning for å etablere sosialisme, og at sosialisme i seg selv er en revolusjon, ikke en reform.[1] Begrepet brukes i kontrast med reformismen fremmet av sosialdemokrater, som ønsker å begrense de økonomiske og sosiale problemene med kapitalismen gjennom gradvise reformer innenfor det kapitalistiske økonomiske systemet og eksisterende politiske strukturer.
Revolusjonær sosialisme omfatter flere sosiale og politiske bevegelser som kan definere «revolusjon» forskjellig fra hverandre. Disse inkluderer bevegelser basert på marxistisk teori, deriblant bevegelser basert på leninismen og teorien om fortroppsledet revolusjon, som marxismen-leninismen, trotskismen, maoismen og titoismen, samt former for ortodoks marxisme, som luxemburgisme, impossibilisme, deleonisme og mensjevisme. Begrepet inkluderer også ikke-marxistiske bevegelser som anarkismen, revolusjonær syndikalisme og noen former for demokratisk sosialisme, som sandinisme og sosialisme for det 21. århundre.
Grunnlaget for revolusjonær-materialistisk sosialisme ble beskrevet i boken Den hellige familie av Marx og Engels[2][3]
Fidel Castro, Che Guevara og Mao Zedong har vært uttalte tilhengere av en revolusjonær sosialisme.
Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge har flere grupperinger og partier støttet en revolusjonær sosialisme. Arbeiderpartiet opplevde intern splittelse omkring synet på revolusjon i 1918. I 1930-årene forlot partiet den revolusjonære linjen og ble mer reformatorisk.[4]
I Norge i 2018 mente Tjen folket at revolusjon med våpen er den eneste måten å oppnå et sosialistisk samfunn på.[5] Norges Kommunistiske Parti støttet også sosialistisk revolusjon, og sa i 2018 at de støtter en fredelig vei til sosialisme, men at kapitalen kan trekke våpen, og at «derfor kan folket ALDRI gi fra seg den demokratiske nødvergeretten».[6]
Leder for partiet Rødt, Bjørnar Moxnes sier at: «Det [prinsipprogrammet] er krystallklart på at en sosialistisk revolusjon skal foregå demokratisk og fjerner flere uklare formuleringer».[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Carl D. Thompson (Oktober 1903). «What Revolutionary Socialism Means» (PDF). Besøkt 21.03.2018.
- ^ Lenin, Vladimir Il'ič (1870-1924) (1951). Karl Marx, Friedrich Engels. Oslo: Ny dag. s. 41.
- ^ Friedrich Engels, av Vladimir Lenin
- ^ Tvedt, Knut Are (9. januar 2018). «Arbeiderpartiet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. mars 2018.
- ^ «Hva mener Tjen folket?» (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. juli 2018. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ Andersen, Kristoffer. «NKP forklarer sin ideologi for utenforstående». nkp.no. Arkivert fra originalen 18. mai 2022. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ «Rødt holder på kommunismen». VG (på norsk). Besøkt 21. mars 2018.