Retningsskive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges kanskje hittil fineste retningsskive på Melshornet 668 moh. ved Hjørungavåg i Hareid kommune. Den er laget ved Rolls-Royce i Ulsteinvik av rustfritt stål og skipspropellmessing.

En retningsskive er en innretning som med streker eller piler viser til objekter som kan sees fra et utkikkspunkt. Vanligst er det å angi fjelltopper, men steder, vann og kirker samt andre landemerker kan være oppført. Som regel er objektets navn påskrevet, høyden i meter over havet og avstand i kilometer eller meter fra der skiven står til det aktuelle objektet.

Andre betegnelser på tilsvarende konstruksjoner er fjellpeker, fjellviser, kompass, kompassrose, kompasskive, merkeskive, orienteringsplate, orienteringsskive, panoramakart, panoramaskive, panoramatavle, peileskive, retningskompass, retningsskive, retningsviser, sikteplate, siktrose, siktskive, sikteskive, svingskive, utsiktskompass, utsiktsplate, utsiktskive, utsiktsskive eller utsiktstavle. (Engelske betegnelser er direction finder, mountain finder plate, mountain identifier, mountain identifier plaque, mountain index, mountain pointer, topograph eller toposcope).

Trenden er at det blir stadig mer populært å sette opp slike innretninger, og det fins pr. 2016 mer enn 110 retningsskiver i Norge.

Så vidt man vet, ble den første kjente sikteskiva i Norge satt opp på Rekneshaugen i Molde i slutten av 1800-tallet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lusæter, Even (2. januar 2020). «Sikteskiver tar av i fjellet – noen kaller det naturinngrep». NRK. Besøkt 2. mai 2020.