Rentefradrag
Fradrag for gjeldsrenter, også kjent som rentefradrag, er et inntektsfradrag i norsk alminnelig inntekt for renter betalt på gjeld i løpet av inntektsåret.[1] Utover rene rentebetalinger kan det også kreves fradrag for:
- omkostninger ved opptak av lån
- finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, også kostnader til takstmann
- gebyrer til boligselskap knyttet til særskilt nedbetaling av IN-lån (fellesgjeld med individuell nedbetalingsrett)
- renter på lån fra arbeidsgiver og fra private långivere
- betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp
- renter på lån til långiver i utlandet
Det kan ikke kreves fradrag for renter som er forfalt, men som ikke er betalt i inntektsåret, eller inkassogebyr og omkostninger ifm. inkasso, eller rentetillegg på restskatt.
Makstak på fradrag ved kredittkjøp[rediger | rediger kilde]
Norsk skattelovgivning inneholder særregler for fradrag av gjeldsrenter. Fradraget er for eksempel begrenset til maksimalt 17 prosent dersom skattyter handler på kreditt.[2] Bruken av kredittkort omfattes derimot ikke av forskriften, jmf. skatteloven § 60-40-1.
Satser for rentefradrag[rediger | rediger kilde]
Satsene for rentefradrag for året 2022 er uendret fra året 2021 og er på på 22%. Satsen for rentefradrag har sunket siden 2013, bakgrunnen for dette er at inntektsskatten også har blitt redusert.[3]
| År: | Sats: |
|---|---|
| 2023 | 22% |
| 2022 | 22% |
| 2021 | 22% |
| 2020 | 22% |
| 2019 | 22% |
| 2018 | 23% |
| 2017 | 24% |
| 2016 | 25% |
| 2015 | 27% |
| 2014 | 27% |
| 2013 | 28% |
| 2012 | 28% |
| 2011 | 28% |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Skatteloven § 6-40
- ^ «Skattelovens særbestemmelser om rentefradrag ved kredittkjøp». Arkivert fra originalen 7. november 2017.
- ^ «Skattefradrag ved gjeldsrenter». Refinans.no. Besøkt 3. oktober 2020.