Rentefradrag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fradrag for gjeldsrenter, også kjent som rentefradrag, er et inntektsfradrag i norsk alminnelig inntekt for renter betalt på gjeld i løpet av inntektsåret.[1] Utover rene rentebetalinger kan det også kreves fradrag for:

  • omkostninger ved opptak av lån
  • finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, også kostnader til takstmann
  • gebyrer til boligselskap knyttet til særskilt nedbetaling av IN-lån (fellesgjeld med individuell nedbetalingsrett)
  • renter på lån fra arbeidsgiver og fra private långivere
  • betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp
  • renter på lån til långiver i utlandet

Det kan ikke kreves fradrag for renter som er forfalt, men som ikke er betalt i inntektsåret, eller inkassogebyr og omkostninger ifm. inkasso, eller rentetillegg på restskatt.

Satser for rentefradrag[rediger | rediger kilde]

Satsene for rentefradrag for året 2020 er på 22%. Satsen for rentefradrag har sunket siden 2013, bakgrunnen for dette er at inntektsskatten også har blitt redusert.[2]

Historiske satser for rentefradrag:
År: Sats:
2020 22%
2019 22%
2018 23%
2017 24%
2016 25%
2015 27%
2014 27%
2013 28%
2012 28%
2011 28%

Makstak på fradrag ved kredittkjøp[rediger | rediger kilde]

Norsk skattelovgivning inneholder særregler for fradrag av gjeldsrenter. Fradraget er for eksempel begrenset til maksimalt 17 prosent dersom skattyter handler på kreditt.[3] Bruken av kredittkort omfattes derimot ikke av forskriften, jmf. skatteloven § 60-40-1.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skatteloven § 6-40
  2. ^ «Skattefradrag ved gjeldsrenter». Refinans.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  3. ^ «Skattelovens særbestemmelser om rentefradrag ved kredittkjøp».