Inkasso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Inkasso er inndriving av gjeld og fordringer som ikke er betalt innen forfall til opprinnelig fordringshaver.

Norge[rediger | rediger kilde]

Det er ikke krav til at det sendes purring før saken går videre til inkasso, men det skal sendes et inkassovarsel som tilfredsstiller kravene i inkassolovens § 9, deriblant en betalingsfrist på minst 14 dager.[1] Et inkassovarsel kan sendes fra fordringshaveren selv eller fra inkassoselskapet.

En privatperson som har pådratt seg en inkassosak uten å gjøre opp for seg, vil etter hvert få en betalingsanmerkning. Dette er en registrering i et kredittopplysningsregister til mulige kredittgivere om at en person eller et firma har en ubetalt fordring mot seg, noe som kan begrense mulighetene for å bli innvilget et lån. I noen tilfeller er det likevel mulig å få lån med inkasso, så lenge man klarer å stille med sikkerhet i bolig eller annen eiendom.[2] Privatpersoner som ønsker innsyn i egne betalingsanmerkninger får se dette gratis.

Opprinnelig fordringshaver kan engasjere et inkassofirma til å kreve inn beløpet (pluss inkassogebyrer). I Norge er det fremdeles slik at bevillingen til å inndrive inkasso er personlig, men en prosess for å endre dette er igangsatt.[når?][trenger referanse]

Norske fordringshavere har også lov til å utføre inkassoprosessen for egne fordringer i eget navn. Dette kalles egeninkasso, og fungerer omtrent på samme måte som vanlig inkasso, men med vesentlig lavere inkassosalær og færre betalingsincentiver.

Hvis ikke beløpet blir betalt, kan inkassofirmaet blant annet sørge for å få solgt eventuelle objekter det er tatt pant i.

Norske forbrukere har et sterkt rettsvern når det gjelder inkasso og kredittverdighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata. «§ 9. Inkassovarsel og betalingsfrist». Besøkt 08.12.2021. 
  2. ^ Lån for deg. «Lån med inkasso». Besøkt 08.12.2021.