Hopp til innhold

René Pleven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
René Pleven
Født15. apr. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rennes[5]
Død13. jan. 1993[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, Cotes-d'Armor's 2nd constituency, 1958–1962)
  • regionrådsmedlem
  • generalrådsmedlem
  • medlem av Europaparlamentet
  • statsminister (1950–1951)
  • statsminister (1951–1952)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (2nd legislature of the Fifth French Republic, Cotes-d'Armor's 2nd constituency, 1962–1967)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (3rd legislature of the Fifth French Republic, Cotes-d'Armor's 2nd constituency, 1967–1968)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (4th legislature of the Fifth French Republic, Cotes-d'Armor's 2nd constituency, 1968–1969)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (Constituent Assembly of 1945, Côtes-d’Armor, 1946–1946)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (1st Legislature of the French Fourth Republic, Côtes-d’Armor, 1946–1951)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (2nd Legislature of the French Fourth Republic, Côtes-d’Armor, 1951–1951)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (3rd Legislature of the French Fourth Republic, Côtes-d’Armor, 1956–1958)
  • utenriksminister (1958–1958)
  • Frankrikes justisminister (1972–1973)
  • Frankrikes justisminister (1969–1972)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1945–1946)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1944–1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Rennes[7]
Lycée Ambroise-Paré
École libre des sciences politiques[7]
Universitetet i Paris, Sorbonne (–1924) (akademisk grad: doktorgrad)[8]
Doktorgrads-
veileder
Auguste Souchon[7]
SøskenHervé Pleven
BarnNicole Pleven
Françoise Pléven
PartiUnion démocratique et socialiste de la Résistance
NasjonalitetFrankrike
GravlagtDinan
Medlem avAcadémie des sciences d'outre-mer
Utmerkelser
10 oppføringer
Medlem av Frigjøringsordenen
Kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Storoffiser av Leopoldsordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av Alaouite-ordenen
Storkors av Dannebrogordenen
Storkorsridder av Order of the British Empire
Order of the Ermine (1972)[9]
De millioner elefanters og den hvite parasolls orden

René Pleven, 1943

René Pleven (født 15. april 1901 i Rennes i Frankrike, død 13. januar 1993 i Paris) var en fransk politiker og regjeringsjef. Han representerte sentrumspartiet Union démocratique et socialiste de la Résistance (UDSR) som var forgjenger til det franske sosialistpartiet (PS).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

René Pleven var sønn av en offiser ved militærskolen Saint-Cyr. Etter sine juridiske og politiske studier ved universitetet i Paris, som førte til juridisk doktorgrad, forsøkte han forfjeves å bestå eksamen for finanskorpset i embedsverket.

Da bestemte han seg for å emigrere. Han dro til USA, Canada og Storbritannia for å artbeide der. Frem til 1939 var Pleven direktør ved et britisk telefonselskap. I 1934 giftet han seg med Anne Bompard.[10]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

I 1940 sluttet han seg til de av Charles de Gaulle grunnlagte Forces Françaises Libres, og ble i 1941, etter ett opphold i Afrika under generalmajor Jacques-Philippe Leclerc de Hauteclocque, kalt av de Gaulle til London. Pleven ble så for resten av andre verdenskrig en av Charles de Gaulles ministre i London respektive Alger.

Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikk og var deputert 1945-1973. Han inngikk i flere regjeringer og var finansminister 1944-1946, forsvarsminister 1949-1950 og ministerpresident (regjeringsjef) 1950-1952 med et kort avbrudd i 1951-

I hans regjeringstid ble Schuman-planen ratifisert av det franske parlament. Han er kjent for sitt forslag, den såkalte Plevenplanen fra 1950, om å opprette et europeisk forsvarsfellesskap og en overnasjonal europaarmé. Et traktatforslag ble undertegnet av Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg i 1952. Idéen ble lagt til side etter at den franske nasjonalforsamling og gaullistene avviste forslaget i 1954.

Deretter var han forsvarsminister 1952-1954. Han innehadde dette ansvaret de franskmennene tapte slaget ved Dien Bien Phu, noe som satte i gang oppsmuldringen av det franske hegemoni i den indokinesiske region.

Han var utenriksminister 1958 og justisminister 1969-1973.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Rene Pleven, Munzinger IBA 00000001908, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=rene;n=pleven[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID plevenrene[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Плевен Рене, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rene Pleven, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rene-Pleven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c books.openedition.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.letelegramme.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bruce Lambert: Rene Pleven, 91, Prime Minister Of France Twice in Early 1950s. I: New York Times, 20. januar 1993.