René Laurentin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
René Laurentin (1996)

René Laurentin (født 19. oktober 1917 i Tours i Frankrike; død 10. september 2017[1]) var en fransk katolsk prest, teolog] og mariolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

René Laurentins foreldre vat arkitekten Maurice Laurentin og hans hustru Maria. Etter skoleavslutning begynte han i oktober 1934 ved preseseminaret i Paris. Under studiene spesialiserte han seg på Thomas av Aquino. I 1938 tok gan eksamen i filosofi vedr Sorbonne. Det påfølgende teologistudiet ble avbrutt av militærtjeneste. Laurentin tjenestegjorde under Annen verdenskrig som offiser i den franske hær. Han var krigsfange i Tyskland. Under fangenskapet tok han kurs i hebraisk og mariologi ved leiruniversitetet i hans Oflag.

Etter krigen fortsette Laurentin sine studier og tok eksamener.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet på den marianske liturgiske høytidsdag 8. deeember 1946. I 1952 tok han doktorgrad ved Sorbonne med et filosofisk arbeid om «Maria – Kirke – Prestedømme. Forsøk på utvikling av en religiøs idé». Med en annen og teologisk del ved Institut catholique de Paris i 1953 ble han promovert til doktor i teologi.

I 1955 fikk Laurentin en lærestol for teologi ved Université Catholique de l'Ouest i Angers. Samtidig underviste han fransiskenerne i mariologi. Han ble i 1962 visepresident for det franske mariologiske studieselskap. Samme åt ble han enkasjert som teologisk ekspert ved annet vatikankonsil, etter å i to år ha vært konsultor under forberedelsene til kirkemøtet. Vesentlige deler av Konsilets dogmatiske utsagn om Maria bygde på hsns utkast. På den samme tid gransket fader Laurentin en rekke meldinger om mariaåpenbaringer. Hav virket som korrespondent for avisen Le Figaro og forfattet mange artikler og kommentarer om II. Vatikankonsil og valget av pave Paul VI. Han gjorde Konsilet til gjenstand for egen vitenskapelig forskning.

Ha ble trukket inn som rådgiver vedrørende Maria-åpenbaringer i Lourdes, Fátima, Pontmain og andre steder, og reiste hele verden rundt på slike oppdrag. Han publiserte tallrikee verker om mariaåpenbaringer.

René Laurentin i konventet «La Solitude» i Évry (1996)

Laurentin wvar involvert i den senere avbrutte saligkåringsprossen for Yvonne-Aimée de Jésus (Yvonne Beauvais, 1901–1951) og publiserte åtte bind om denne mystikeren. Laurentin underviste som gjesteforeleser flere steder i USA og Italia, var en flittig forfatter og var present på radio og fjernsyn. Laurentin var medlem av den pavelige internasjonale teologkommisjon og den franske redaksjon av det internasjonale teologiske tidsskrift Concilium. Han engasjerte seg i tilfellet Međugorje, og var positivt sinnet vedrørende ektheten til en rekke senere aktuelle tilfeller (Vassula Ryden, Scottsdale/Arizona, San Nicolas/Argentina).

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • La Question mariale, (1963).
  • Vie de Bernadette, (1978).
  • Vie authentique de Catherine Labouré, (1981).
  • Les Évangiles de l'enfance du Christ, (1983).
  • Petite vie de Catherine Labouré, (1984).
  • Petite vie de Jean-Baptiste, (1993).
  • Scottsdale: Messages du Christ et de Marie à une paroisse des États-Unis, (1993).
  • Marie, clé du mystère chrétien, (1994).
  • Je crois en Dieu, (1995).
  • Le Démon, mythe ou réalité?, (1995).
  • Multiplication des apparitions de la Vierge aujourd'hui, (1995).
  • Un Avent avec Marie vers l'an 2000, (1996).
  • Vie authentique de Jésus Christ, (1996).
  • L'Esprit Saint, cet inconnu, (1997).
  • Dieu notre père, (1998).
  • L'Esprit Saint, source de vie, (1998).
  • La Trinité mystère et lumière, (1999).
  • Traité sur la Trinité, (2000).
  • Découverte du secret de La Salette, (2002).
  • Lourdes, récit authentique des apparitions, (2002).
  • Nouveau Diatessaron, (2002).
  • Marie Deluil-Martiny, (2003).
  • Mémoires. Chemin vers la lumière, (2005). Erinnerungen.
  • Petite vie de Louis-Marie Grignion de Montfort, (2005).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]