Regjeringskrisen i Sverige 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statsminister Stefan Löfven blir gjenvalgt i Riksdag den 7. juli 2021

Regjeringskrisen i Sverige startet med et mistillitforslaget mot Stefan Löfvens andre regjering som ble gjennomført 21. juni 2021[1][2], der Löfvens regjering ble avsatt. Det var første gang i svensk historie at en statsminister ble dømt i et mistillitforslag.[3] I 2014 etter å ha vunnet riksdagsvalget, ble Löfvens statsbudsjett avslått av riksdagen som skapte en regjeringskrise som varte nesten en hel måned.[4] Regjeringskrisen i Sverige 2021 er den andre regjeringskrisen med Löfvens regjering.

Den 17. juni 2021 ble det stilt mistillitsforslag av Sverigedemokraterna etter at det svenske Vänsterpartiet trakk sin støtte til Löfven over husleiekontrollreformene, som er en viktig sak for mange velgere.[5]

Etter en uke måtte Löfven bestemme seg for enten å trekke seg eller erklære et nyvalg.[6] Löfven valgte å trekke seg 28. juni, som gjorde at Sveriges riksdags talsmann Andreas Norlén fikk i oppgave å finne en statsminister riksdagen kunne godkjenne.[7] I mellomtiden forble Löfven statsminister, men bare som en del av et forretningsministerium.[8]

7. juli ble Stefan Löfven gjenvalgt av riksdagen, der 173 parlamentsmedlemmer stemte mot Löfven av de 175 nødvendige for at en kandidat skulle mislykkes i en slik avstemning. Stefan Löfvens tredje regjering ble offisielt dannet og insatt den 9. juli.[9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter riksdagsvalget i Sverige 2018 sto Sverige med en overgangsregjering i 131 dager. Centerpartiet forhandlet sammen med Liberalerna med Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna, noe som resulterte i januaravtalen.[10] Avtalen innebar, i tillegg til at Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna kunne danne en regjering, at Centerpartiet og Liberalerna ville få gjennomført en del av deres politikk og at Vänsterpartiet var utenfor avtalen, men likevel valgte å støtte dannelse av regjeringen. Centerpartiet forhandlet fram flere punkter i januaravtalen, inkludert et forslag om å reformere loven om anställningsskydd (LAS), noe som har fått mye kritikk fra fagforeningene og Vänsterpartiet.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sævereid, Harald Berg; Dahl, Ingvill Dybfest (21. juni 2021). «Sveriges regjering kastet». E24. Besøkt 21. juni 2021. 
  2. ^ «Talmannen meddelar tidpunkt för misstroendeomröstning» (svensk). riksdagen.se. 17. juni 2021. Besøkt 21. juni 2021. 
  3. ^ Nyss, Alldeles (21. juni 2021). «Omröstningen klar – regeringen faller» (svensk). Aftonbladet. Besøkt 21. juni 2021. 
  4. ^ «Regeringskrisen stor nyhet i Norden» (svensk). 2. desember 2014. Besøkt 21. juni 2021. 
  5. ^ «Swedish PM faces no-confidence vote, what happens now?». 18. juni 2021. Besøkt 21. juni 2021. 
  6. ^ «Regeringen Löfven har fällts – detta händer nu» (svensk). Besøkt 21. juni 2021. 
  7. ^ «Stefan Löfven avgår som statsminister – nya talmansrundor väntar». 28. juni 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  8. ^ «Statsministern leder en övergångsregering». 28. juni 2021. Besøkt 28. juni 2021. 
  9. ^ Toresson, Jenny (7. juli 2021). «Stefan Löfven blir statsminister igen». SVT Nyheter (svensk). 
  10. ^ «Sakpolitisk överenskommelse mellan Socialdemokraterna, Centerpartiet, Liberalerna och Miljöpartiet de gröna» (svensk). Socialdemokraterna. 11. januar 2019. Besøkt 21. juni 2021. 
  11. ^ Strömbäck, Karin Lindgren (16. oktober 2020). «Enigt LO säger nej till LAS-förslag från arbetsgivarna» (svensk). Sekotidningen. Besøkt 21. juni 2021.