Stefan Löfven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stefan Löfven
Kjell Stefan Löfven
Stefan Löfven efter slutdebatten i SVT 2014 (cropped).jpg
Löfven i september 2014
FødtKjell Stefan Löfven
21. juli 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Hägerstens församlingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, sveiser, fagforeningsperson[4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Umeå universitetRediger på Wikidata
Ektefelle Ulla LöfvenRediger på Wikidata
Far Karl HedbergRediger på Wikidata
Parti Sveriges socialdemokratiska arbetarepartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser 2. klasse av Jaroslav den vises orden[5]Rediger på Wikidata
Partileder i Socialdemokraterna
27. januar 2012 – 4. november 2021
ForgjengerHåkan Juholt
EtterfølgerMagdalena Andersson
Sveriges statsminister
3. oktober 2014 – 30. november 2021
RegjeringLöfven I, Löfven II, Löfven III
ForgjengerFredrik Reinfeldt
EtterfølgerMagdalena Andersson
Signatur
Stefan Löfvens signatur

Kjell Stefan Löfven (født 21. juli 1957 i Stockholm) er en svensk fagforeningsleder og politiker (S) som fra 3. oktober 2014 til 30. november 2021 var Sveriges statsminister. I perioden 1. januar 2006 til 27. januar 2012 var han forbundsleder i IF Metall. Fra 27. januar 2012 til 4. november 2021 var han partileder i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti.[6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stefan Löfven begynte i 1979 som sveiser på Hägglund & Söner i Örnsköldsvik. Sitt første fagforeningsoppdrag fikk han i 1981 da han ble valgt til verneombud på arbeidsplassen. Gjennom årene har han hatt en rekke fagforeningsoppdrag. I 1995 begynte han som sentralt ansatt ombud i det daværende Svenska metallindustriarbetareförbundet (Metall) og har blant annet arbeidet med avtale- og internasjonale spørsmål. I 2001 ble Löfven valgt til stedfortredende forbundsleder, og på IF Metalls konstituerende kongress i november 2005 ble han valgt til dets forbundsleder.

Löfven presenteres som arbeidsutvalgets forslag til ny partileder.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Sosialdemokratenes partileder[rediger | rediger kilde]

Stefan Löfven holder valgtale ved Sergels torg i Stockholm den 24. mai 2014 før valget til Europaparlamentet.

Löfven har vært engasjert i Socialdemokraterna siden 13-årsalderen. Han ble valgt inn i partiets valdes in i partiets arbeidsutvalget i 2005. Etter at Håkan Juholt forlot stillingen som partileder for Socialdemokraterna foreslo arbeidsutvalget den 26. januar 2012 at Löfven skulle velges som ny partileder.[7] Dagen etter, den 27. januar ble Löfven valgt til partileder av en enstemmig partiledelse.[8] Valget av Löfven som partileder ble bekreftet av partikongressen den 4. april 2013.[9]

Löfven slo tidlig fast at han ville utvikle Socialdemokraternas nærings- og innovasjonspolitikk for å skape flere bedrifter.[10][11][12] Under sin første 1. mai-tale som partileder lanserte han ideen om et innovasjonspolitisk råd.[13][14]

I Löfvens førsta valg som partileder under Europaparlamentsvalget 2014 fikk Socialdemokraterna 24,19 prosent av stemmene.[15] Resultatet var en marginal svekking sammenlignet med Europaparlamentsvalget 2009 og innebar at Socialdemokraterna mistet et mandat i Europaparlamentet.[16] Det var samtidig også det laveste valgresultatet for Socialdemokraterna på riksnivå siden den allmenne stemmeretten ble innført.[17]

I 2013 deltok Löfven på Bilderberggruppens møte.[18]

Embetstid som Sveriges statsminister[rediger | rediger kilde]

Riksdagsvalget 2014 innebar at den rød-grønne blokken ble større enn Alliansen, men uten egen majoritet i riksdagen. Löfven forsøkte først å bygge en blokkoverskridende koalisjonsregjering med Centerpartiet og Folkpartiet som tenkbare samarbeidspartnere, men begge partiene forklarte at de ikke ville inngå i en regjeringskonstellasjon med Socialdemokraterna ettersom man ville bevare det eksisterende alliansesamarbeidet.[19] Den 2. oktober 2014 ble Stefan Löfven oppnevnt av den svenske riksdagen som statsminister til å lede en mindretallsregjering med Miljöpartiet. Av riksdagens 349 representanter stemte 132 for Löfven, 49 nei og 154 avstod, noe som var en rekordsvakt avstemning for en statsministerkandidat.[20]

Den 3. oktober 2014 presentere Löfven sin liste over de statsråder som skulle inngå i regjeringen.

Da regjeringen ikke fikk tilstrekkelig støtte i riksdagen for sitt budsjettforslag oppsto det en regjeringskrise som senere kulminerte i Decemberöverenskommelsen der partiene kom til enighet om en ny praksis ved fremtidige budsjettforhandlinger.[21] Decemberöverenskommelsen opphørte 9. oktober 2015 som følge av at Kristdemokraterna forlot samarbeidet.[22]

Löfven kunngjorde under sin sommertale på Runö i Åkersberga 22. august 2021 at han ville gå av som statsminister og som leder for Socialdemokraterna ved landsmøtet i Göteborg den 3.–7. november 2021.[23][24] Den 4. november 2021 ble han etterfulgt av Magdalena Andersson som partileder og den 30. november 2021 som Sveriges statsminister.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Stefan Lofven, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stefan-Lofven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id löfven-stefan[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ open data portal of the Swedish Parliament, oppført som Stefan Löfven (S), Sveriges riksdag person-ID 0218878014918, besøkt 16. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.riksdagen.se[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Fakta: Stefan Löfven Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., IF Metall 2012-01-26
  7. ^ «Information till partimedlemmar om val av ny partiordförande». Socialdemokraterna. Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 27. januar 2012. 
  8. ^ Moberger, Karin (27. januar 2012). «Tydligt "ja" till Stefan Löfven». SVT Rapport. Arkivert fra originalen 28. januar 2012. 
  9. ^ «Stefan Löfven vald av kongressen». socialdemokraterna.se. 4. april 2013. Arkivert fra originalen 26. august 2014. 
  10. ^ «Löfven vill ha riktig näringspolitik». Dagens Nyheter. Besøkt 11. februar 2013. 
  11. ^ «Det våras för näringspolitiken». IVA Aktuellt. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 11. februar 2013. 
  12. ^ «Stefan Löfven vill se fler idéer bli produkter». Svenska Dagbladet. Besøkt 11. februar 2013. 
  13. ^ «Stefan Löfven förstamajtalade i Göteborg». SR Ekot. Besøkt 11. februar 2013. 
  14. ^ «Jobben tema i S-ledarens tal». Göteborgsposten. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 11. februar 2013. 
  15. ^ «Val till Europaparlamentet - Röster». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 2. juni 2014. 
  16. ^ «Val till Europaparlamentet - Valda». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Arkivert fra originalen 28. mai 2014. Besøkt 2. juni 2014. 
  17. ^ Wolodarski, Peter (1. juni 2014). «Peter Wolodarski: Applåder dämpar inte skalvet från en jordbävning». Dagens Nyheter. Besøkt 2. juni 2014. 
  18. ^ «Bilderberggruppen mötesdeltagare 2013». Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 14. desember 2014. 
  19. ^ «Löfven var beredd att ge Alliansen ministerposter». Besøkt 8. februar 2014. 
  20. ^ «Sverige har fått en ny statsminister (Artikel DN)». Besøkt 8. februar 2014. 
  21. ^ «Så fungerar decemberöverenskommelsen (Artikel DN)». Besøkt 2. august 2014. 
  22. ^ «Allianspartierna är eniga: ”DÖ är upphävd”». 
  23. ^ «Statsminister Stefan Löfven avgår i höst» (svensk). DN.SE. 22. august 2021. Besøkt 22. august 2021. 
  24. ^ Killgren (22. august 2021). «Stefan Löfven meddelar sin avgång» (svensk). SVT Nyheter. Besøkt 22. august 2021. 
  25. ^ Regeringskansliet, Regeringen och (29. november 2021). «Hålltider för regeringsskiftet 30 november». Regeringskansliet (svensk). Besøkt 30. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]