Stefan Löfven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Stefan Löfven
Kjell Stefan Löfven
Stefan Löfven efter slutdebatten i SVT 2014 (cropped).jpg
Født21. juli 1957 (60 år)
Stockholm
Ektefelle Ulla Löfvén
Utdannet ved Umeå universitet
Beskjeftigelse Politiker, sveiser, fagforeningsfunksjonær
Parti Sveriges socialdemokratiska arbetareparti
Nasjonalitet Sverige
Språk Svensk
Partileder i Socialdemokraterna
27. januar 2012 –
ForgjengerHåkan Juholt
Sveriges statsminister
3. oktober 2014 –
RegjeringLöfven
ForgjengerFredrik Reinfeldt

Kjell Stefan Löfven (født 21. juli 1957 i Stockholm) er en svensk fagforeningsleder og sosialdemokrat, som siden 27. januar 2012 er partileder i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti og siden 3. oktober 2014 er Sveriges statsminister. I perioden 1. januar 2006 til 27. januar 2012 var han forbundsleder i IF Metall.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stefan Löfven begynte i 1979 som sveiser på Hägglund & Söner i Örnsköldsvik. Sitt første fagforeningsoppdrag fikk han i 1981 da han ble valgt til verneombud på arbeidsplassen. Gjennom årene har han hatt en rekke fagforeningsoppdrag. I 1995 begynte han som sentralt ansatt ombud i det daværende Svenska metallindustriarbetareförbundet (Metall) og har blant annet arbeidet med avtale- og internasjonale spørsmål. I 2001 ble Löfven valgt til stedfortredende forbundsleder, og på IF Metalls konstituerende kongress i november 2005 ble han valgt til dets forbundsleder.

Löfven presenteres som arbeidsutvalgets forslag til ny partileder.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Sosialdemokratenes partileder[rediger | rediger kilde]

Stefan Löfven holder valgtale ved Sergels torg i Stockholm den 24. mai 2014 før valget til Europaparlamentet.

Löfven har vært engasjert i Socialdemokraterna siden 13-årsalderen. Han ble valgt inn i partiets valdes in i partiets arbeidsutvalget i 2005. Etter at Håkan Juholt forlot stillingen som partileder for Socialdemokraterna foreslo arbeidsutvalget den 26. januar 2012 at Löfven skulle velges som ny partileder.[2] Dagen etter, den 27. januar ble Löfven valgt til partileder av en enstemmig partiledelse.[3] Valget av Löfven som partileder ble bekreftet av partikongressen den 4. april 2013.[4]

Löfven slo tidlig fast at han ville utvikle Socialdemokraternas nærings- og innovasjonspolitikk for å skape flere bedrifter.[5][6][7] Under sin første 1. mai-tale som partileder lanserte han ideen om et innovasjonspolitisk råd.[8][9]

I Löfvens førsta valg som partileder under Europaparlamentsvalget 2014 fikk Socialdemokraterna 24,19 prosent av stemmene.[10] Resultatet var en marginal svekking sammenlignet med Europaparlamentsvalget 2009 og innebar at Socialdemokraterna mistet et mandat i Europaparlamentet.[11] Det var samtidig også det laveste valgresultatet for Socialdemokraterna på riksnivå siden den allmenne stemmeretten ble innført.[12]

I 2013 deltok Löfven på Bilderberggruppens møte.[13]

Embetstid som Sveriges statsminister[rediger | rediger kilde]

Riksdagsvalget 2014 innebar at den rød-grønne blokken ble større enn Alliansen, men uten egen majoritet i riksdagen. Löfven forsøkte først å bygge en blokkoverskridende koalisjonsregjering med Centerpartiet og Folkpartiet som tenkbare samarbeidspartnere, men begge partiene forklarte at de ikke ville inngå i en regjeringskonstellasjon med Socialdemokraterna ettersom man ville bevare det eksisterende alliansesamarbeidet.[14] Den 2. oktober 2014 ble Stefan Löfven oppnevnt av den svenske riksdagen som statsminister til å lede en mindretallsregjering med Miljöpartiet. Av riksdagens 349 representanter stemte 132 for Löfven, 49 nei og 154 avstod, noe som var en rekordsvakt avstemning for en statsministerkandidat.[15]

Den 3. oktober presentere Löfven sin liste over de statsråder som skulle inngå i regjeringen.

Når regjeringen ikke fikk tilstrekkelig støtte i riksdagen for sitt budsjettforslag oppsto det en regjeringskrise som senere kulminerte i Decemberöverenskommelsen der partiene kom til enighet om en ny praksis ved framtidige budsjettforhandlinger.[16] Decemberöverenskommelsen opphørte 9. oktober 2015 som følge av at Kristdemokraterna forlot samarbeidet.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fakta: Stefan Löfven Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., IF Metall 2012-01-26
  2. ^ «Information till partimedlemmar om val av ny partiordförande». Socialdemokraterna. Arkivert fra originalen 2012-02-05. Besøkt 27. januar 2012. 
  3. ^ Moberger, Karin (27. januar 2012). «Tydligt "ja" till Stefan Löfven». SVT Rapport. Arkivert fra originalen 2012-01-28. 
  4. ^ «Stefan Löfven vald av kongressen». socialdemokraterna.se. 4. april 2013. Arkivert fra originalen 2014-08-26. 
  5. ^ «Löfven vill ha riktig näringspolitik». Dagens Nyheter. Besøkt 11. februar 2013. 
  6. ^ «Det våras för näringspolitiken». IVA Aktuellt. Besøkt 11. februar 2013. 
  7. ^ «Stefan Löfven vill se fler idéer bli produkter». Svenska Dagbladet. Besøkt 11. februar 2013. 
  8. ^ «Stefan Löfven förstamajtalade i Göteborg». SR Ekot. Besøkt 11. februar 2013. 
  9. ^ «Jobben tema i S-ledarens tal». Göteborgsposten. Besøkt 11. februar 2013. 
  10. ^ «Val till Europaparlamentet - Röster». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Besøkt 2. juni 2014. 
  11. ^ «Val till Europaparlamentet - Valda». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Arkivert fra originalen 2014-05-28. Besøkt 2. juni 2014. 
  12. ^ Wolodarski, Peter (1. juni 2014). «Peter Wolodarski: Applåder dämpar inte skalvet från en jordbävning». Dagens Nyheter. Besøkt 2. juni 2014. 
  13. ^ «Bilderberggruppen mötesdeltagare 2013». Arkivert fra originalen 2013-06-07. Besøkt 14. desember 2014. 
  14. ^ «Löfven var beredd att ge Alliansen ministerposter». Besøkt 8. februar 2014. 
  15. ^ «Sverige har fått en ny statsminister (Artikel DN)». Besøkt 8. februar 2014. 
  16. ^ «Så fungerar decemberöverenskommelsen (Artikel DN)». Besøkt 2. august 2014. 
  17. ^ «Allianspartierna är eniga: ”DÖ är upphävd”». 


Forgjenger:
 Håkan Juholt 
Partileder for Socialdemokraterna
(2012–)
Etterfølger:
 nåværende 
Forgjenger:
 Fredrik Reinfeldt 
Sveriges statsminister
(2014–)
Etterfølger:
 nåværende