Raymond Queneau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Raymond Queneau
FødtRaymond Auguste Queneau
21. feb. 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Le Havre[5][6][7][8]
Død25. okt. 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
13. arrondissement[7][8]
BeskjeftigelseLyriker,[9][10] dramatiker, romanforfatter, oversetter, manusforfatter, matematiker,[10] skribent[9][10]
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
EktefelleJanine Kahn
BarnJean-Marie Queneau
NasjonalitetFrankrike
GravlagtJuvisy-sur-Orge[11]
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avCollège de ’Pataphysique
Oulipo
comité de lecture des éditions Gallimard (19381976)
UtmerkelserPrix des Deux Magots
Straelener oversetterpris av Kunstnerforeningen NRW (2017)
PeriodeSurrealisme
Signatur
Raymond Queneaus signatur

Raymond Queneau (født 21. februar 1903, død 25. oktober 1976) var fransk romanforfatter, poet, dramatiker og matematiker. Han var forfatter av blant annet Zazie på metroen og var en av grunnleggerne av den litterære bevegelsen kalt «Oulipo» (Ouvroir de Littérature Potentielle – «Systue for potensiell litteratur»). Han deltok også i surrealistbevegelsen i mellomkrigstiden og var en bekjent av bevegelsens leder André Breton. Han var også kjent for sin kyniske humor.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

På skolen i Le Havre ble han betraktet som en flink elev og var spesielt interessert i språk, historie og naturvitenskap.[trenger referanse] Hans far tok ham ofte med på kino. Til tross for at han kom fra en handelsfamilie dro han i 1920 til Paris for å studere filosofi på Sorbonne hvor han blant annet fulgte forelesningene til Alexander Kojève over Hegel.[trenger referanse]

I 1923 ble han kjent med surrealistbevegelsen, en bevegelse han var engasjert i helt til han ble ekskludert i 1930 etter at forholdet til Breton hadde raknet.[trenger referanse] I mellomtiden tilbrakte han to år i militæret, hvor han ble eksponert for parisisk slang, ofte betegnet argot.[12] Under en reise til Hellas i 1932 ble han bevisst faren ved å la det litterære og det muntlige språket gli fra hverandre.[trenger referanse] Å forene disse ble fra da av hans overordnede litterære prosjekt.[trenger referanse]

I 1936 publiserte han sin første roman, Le chiendent, som ifølge ham selv er et forsøk på en litterær illustrasjons av Descartes Discours de la méthode.[trenger referanse] Sin første litterære suksess fikk han imidlertid med boken Pierrot mon ami i 1942.[trenger referanse] I 1947 kom Exercises de style ut, en bok som forteller samme historie med hundre forskjellige stiluttrykk, Zazie dans le métro, som kom ut i 1959 (utgitt på Norsk av Solum Forlag i 2004), ble en bestselger i Frankrike[trenger referanse] og ble senere filmatisert av Louis Malle.

Han giftet seg med Janine Kahn i 1928, og med henne fikk han en sønn, Jean-Marie, i 1934. De forble gift fram til hustruens død i 1972.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raymond-Queneau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Raymond Queneau», RKD kunstner-ID 295664[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ZKM person ID raymond-queneau, zkm.de, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 24. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12883, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12883, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  10. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/26437; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26437.
  11. ^ actu.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Christopher Shorley: Queneau's Fiction: An Introductory Study (Cambridge University Press, Cambridge 1985), s. 20

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]