Ratnakar Matkari
| Ratnakar Matkari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. nov. 1938[1] Mumbai | ||
| Død | 17. mai 2020 (81 år) Mumbai | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, regissør, produsent, filmregissør | ||
| Utdannet ved | University of Mumbai | ||
| Ektefelle | Pratibha Matkari | ||
| Barn | Ganesh Matkari | ||
| Nasjonalitet | India (1950–) Unionen India | ||
| Utmerkelser | Sangeet Natak Akademi Award (2003)[2] Sahitya Akademi Bal Sahitya Puraskar (2017)[3] | ||
Ratnakar Ramkrushna Matkari (født 17. november 1938 i Bombay i Britisk India, død 17. mai 2020 samme sted dvs. i Mumbai i India) var en indisk marathi forfatter, film- og teater-produsent og -regissør, og kunstmaler fra Maharashtra.[4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Matkari ble utdannet i økonomi ved Mumbai University i 1958 og arbeidet ved Bank of India i de neste tyve årene. Fra 1978 viet han sin tid helt til forfatterskap og produksjon/direksjon av filmer og teaterskuespill. Han var gift med kunstneren Pratibha Matkari.
Matkaris første litterære arbeid var enakteren Wedi Manase (वेडी माणसे), som ble presentert i 1955 på All India Radio i Bombay. Hans stykke Pahuni (पाहुणी) ble presentert annetsteds det påfølgende året. Matkari var også spaltist og bidragsyter til aviser og magasiner i 1970-årene. Han skrev spalten Soneri Savalya (सोनेरी सावल्या) i Apale Mahanagar (आपले महानगर) i fire år.
Matkaris 98 arbeider omfatter 33 skuespill, 8 samlinger av enakters stykker, 18 bøker med noveller, 3 romaner, en bok med dikt beregnet på barn, og 14 skuespill og tre skuespillsamlinger for barn. Blant hans verker kan nevnes Gudha Katha (गूढकथा) --mysterier—for voksne, og som er i realistisk stil. Matkari skrev også i noen grad stykker på andre indiske språk enn marathi.
Mange av Matkaris romaner ble adaptert for scenen.
Noen skuespill:
- Dubhang (दुभंग)
- Aranyak (आरण्यक)
- Sate Lote (साटेलोटे)
- Ashwamedh (अश्वमेध)
- Brahmahatya (ब्रह्महत्या)
- Prema Kahani (प्रेमकहाणी)
- "Lokakatha 78" (लोककथा ७८)
- ”Khol Khol Pani (खोल खोल पाणी)
- Jawai Majha Bhala (जावई माझा भला)
- Ghar Tighanche Hawe (घर तिघांचे हवे)
- Char Diwas Premache (चार दिवस प्रेमाचे)
- Vinashakadun Vinashakade" (विनाशाकडून विनाशाकडे)
Skuespill for barn:
- Albatya Galbatya (अलबत्या गलबत्या)
- Nimma Shimma Rakshas (निम्माशिम्मा राक्षस)
- Achat Gawachi Aphat Mavashi (अचाटगावची अफाट मावशी)
Stykket Char Diwas Premache (चार दिवस प्रेमाचे), satt til musikk, ble oppsatt mer enn 850 ganger, og det ble dessuten oversatt til hindi og gujarati. Stykket Lokakatha 78 (लोककथा ७८) ble presentert på marathi og hindi.
Matkari opptrådte som skuespiller i sine egne stykker, som i Prem Kahani, Vinashakadun Vinashakade, Lokakatha 78 og Sate Lote. Han presenterte også populære onemanshows som dbhutachya Rajyat (अद्भुताच्या राज्यात).
Matkari fremmet art house-teater. Slik etablerte han i 1972 Sootradhar (सूत्रधार), en institudjon som har (pr 2020) frembragt art house-stykker.
Ved siden av sin skapende og redigerende virksomhet for voksne etablerte Matkari i 1962 Bal Natya Sanstha (बालनाट्यसंस्था), som har (2029) produsert 22 stykker for barn, for det meste enaktere. Han var selv skuespiller i flere av dem, som i Sangati (सांगाती), Sharvari (शर्वरी), Chitratale Ghar (चित्रातले घर) ogTumachi Goshta (तुमची गोष्ट).
Matkari presentrte en rekke sceneforestillinger. Det kunne være presentasjoner av fortellinger for marathipublikummere i India, Maskat, og, i 1986, i USA. I 1999 presenterte han for fforskjellige instituasjoner 51 fremførelser av essayet Tumhi Tithe Asayala Have (तुम्ही तिथे असायला हवे), som er en marathi-oversettelse av Arundhati Roys engelske essay ved navn Greater Common Good.
Matkari dirigerte også fjernsynsserier. På Fjernsynskanalen Mumbai Doordarshan presenterte han 13 episoder av Sharadache Chandane (शरदाचे चांदणे), som inneholdt intervjuer med noen prominente marathiforfattere. I 1976–78 presenterte han 25 månedlige shows av Gajara (गजरा), også på Mumbai Doordarshan.
I noen år var Matkari medlem i All India Radios rådgivende komite, og han var også med i filmgranskningsrkomiteen der i perioden 1988–91.
Han var leder av bevegelsen Nirbhay Bano (निर्भय बनो) i 1995, Konkan Marathi Sahitya Sammelan, Mumbai branch i 2001, og Balkumar Sahitya Sammelan i Pune, også i 2001.
Som kunstner forberedte Matkari tegninger for noen scenedekorasjoner og -tepper, og oljemalerier for Narmada Andolan (नर्मदा आंदोलन). Han utformet også bokcovere.
I 1983–84 hadde Matkari et toårs stipend gitt av Directorate of Culture and Education of Government of India for å være en kunstner med sosial bevissthet.
Matkari fikk i alt 21 utmerkelser fra forskjellige institusjoner:[trenger referanse]
- Dadasaheb Phalke Award (1986) (for filmskriptet til Majhe Ghar, Majha Sansar (माझे घर, माझा संसार))
- Jyotsna Bhole Award fra Akhil Bharatiya Natya Parishad (1978) (for barneteaterarbeid)
- 'Natya Darpan Nana Oak Award
- Deval Award from Akhil Bharatiya Natya Parishad (1985)
- The Best Playwright Award from Atre Foundation (1985)
- Maharashtra State Government's Gadkari Award (1995) (beste teaterforfatter)
- Gangadhar Gadgil Award (1997)
- S. L. Gadre Matoshri Award (1998)
- Natyavrati Award (1999)
- V. V. Shirwadkar Award (2002)
- Sangeet Natak Akademi Award (2003–04)[5]
Død[rediger | rediger kilde]
Han døde om kvelden 17. mai 2020 i Mumbai som følge av covid-19.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sankshipt Marathi Vangmayakosh Khand 1 to 3[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ratnakar Ramkrishna Matkari», undertittel Sangeet Natak Akademi[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bal Sahitya Puraskar», undertittel Sahitya Akademi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ela Dutt. «Biennial Marathi Convention Attracts Thousands». News India Times. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 24. januar 2012.
- ^ «SNA: List of Akademi Awardees». Sangeet Natak Akademi Official website. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. februar 2012. Besøkt 18. mai 2020.
- ^ «प्रसिद्ध लेखक रत्नाकर मतकरी यांचं कोरोनामुळे निधन». Lokmat News18 (marathi). 18. mai 2020. Besøkt 18. mai 2020.