Rasmus Stauri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rasmus Stauri
Rasmus Stauri.jpg
Født3. mars 1867
Død22. juni 1932 (65 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge

Rasmus Stauri (født 3. mars 1867, død 22. juni 1932[1]) var folkehøgskolebestyrer på Kvam og Hundorp fra 1902 til 1932.

Han var født i Stryn av bondefolk, og viste tidlig gode evner. Derfor ble han seminarist fra Stord seminar i 1888 og tok fatt på et liv i opplysningsarbeid i tillegg til lærergjerning i flere skoleslag. Han arbeidde også på folkehøgskolen til Viggo Ullmann i Seljord før han grunnla sin egen skole i Kvam i Gudbrandsdalen i 1902. Skolen ble drevet i Kvam til 1915, da Stauri kjøpte deler av den historiske gården Hundorp i Sør-Fron. Han hadde allerede i 1907 engasjert seg i å bygge opp synlige minnesmerker på Hundorp, da han var formann i komitéen som reiste en bauta over Hellig Olav på den gravhaugen som fikk navnet Olavshaugen.Skolen ble drevet i Nikolai Frederik Severin Grundtvigs ånd og hadde elever fra store deler av landet. Om sommeren arrangerte Rasmus og kona Lise, født Høie (1882–1949), nordiske sommerkurs. Det fyrste sommerkurset for nordiske pedagoger ble arrangert i 1908. Profilen på Gudbrandsdalens folkehøyskole var både lokal, regional, nasjonal og skandinavisk. Mang en kjent forfatter og kulturpersonlighet besøkte folkehøyskolen, blant annet Sigrid Undset, Tore Ørjasæter, Fredrik Paasche, Francis Bull, Gunnar Knudsen og mange andre.

Etter Stauris død overtok Lise Stauri styringa av skolen. Hun ble Nordens første kvinnelege folkehøyskolestyrer og fikk i 1947 Kongens fortjenstmedalje for skolearbeidet sitt. I 1948 overtok sønnen Are (1912–72) skoledrifta sammen med kona si Dagny f. Wedum (1922–1994). I 1987 brann skolen og det ble da slutt på drifta.

Sammen med Mads Berg gav han ut «Sangbok for norsk ungdom», første utgave 1923. Boka var beregnet på folkehøgskolen og videregående skole.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Norsk grammatikk for folkeskulen 1946 (flere opplag)
  • Fire folkelærarar 1930
  • Norsk grammatikk for folkeskulen 1927
  • Gudbrandsdalens folkehøgskule i 25 år 1927
  • Anders Sandvig og Maihaugen (Sandvigske samlinger) 1926
  • Grundtvig 1925
  • Sammen med Jakob Haraldseid, Skriftleg upplæring i morsmålet 1924 (fleire opplag)
  • Norsk grammatikk for folkeskulen 1922
  • Sammen med Haakon Aasvejen, Ungdomsskulen i Norge i 50 aar 1864–1914 1914
  • Nyaarshelg 1914
  • Fraa sjælelivet 1911
  • Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland 1910

Referanser[rediger | rediger kilde]