Rainiaimassakren
Rainiaimassakren (litauisk: Rainių žudynės) var en massakre på mellom 70 og 80 litauiske politiske fanger som ble gjennomført av Den røde armé og NKVD, Sovjetunionens politiske politi, mellom 24. og 25. juni 1941 i en skog nær Telšiai.
Det var en av en rekke lignende massakrer gjennomført av sovjetrusserne i det okkuperte Litauen. Mange tusen ble drept i disse massakrene. Rainiaimassakren var ikke den mest omfattende av massakrene, men er en av de best kjente, særlig på grunn av den ekstreme brutaliteten og torturen ofrene ble utsatt for fra russerne. Ofrene var utsatt for så grov tortur at bare 27 ofre kunne identifiseres da massegravene ble funnet av tyske styrker tre dager senere. Lignende grusomheter ble også begått andre steder, i Tartu-massakren drepte russerne nesten 250 mennesker.
De fleste gjenlevende ansvarlige for massakren som fremdeles oppholdt seg i Litauen rømte til Russland eller Israel (flere av dem var jøder) etter Sovjetunionens sammenbrudd. Både Russland og Israel har nektet å utlevere dem. En av de hovedansvarlige, Nachman Dushanski, bodde i Israel frem til sin død i 2008. En annen, Pjotr Raslan, som var sjef for NKVD i Telsiai, ble i 2001 dømt til livsvarig fengsel for folkemord av en litauisk domstol, men han er fortsatt på frifot og beskyttes av russiske myndigheter.
Tortur
[rediger | rediger kilde]De russiske soldatene hadde revet ut tunger, skåret over ører, dratt ut fingernegler, utsatt fangene for branntortur, helt etsende syre over dem, vippet ut øyne med kniv. Flere fanger var skalpert, andre hadde fått kjønnsorganene skåret over og puttet i munnen. Videre hadde fanger blitt flådd, og huden var brukt som belte for å binde hendende deres. Legeundersøkelser viste at fangene hadde vært i live mens de hadde blitt utsatt for torturen.