Raidet på Soudabukten
Raidet på Soudabukten | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
HMS «York» (venstre) ble satt ut av spill under angrepet. Bildet er fra mai 1941. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Storbritannia | Italia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Henry Portal | Luigi Faggioni | ||||||
Styrker | |||||||
Én flåte i havnen | 2 jagere 6 angrepsbåter | ||||||
Tap | |||||||
1 tung krysser hardt skadet 1 tankskip hardt skadet 2 drept | 6 tatt til fange |
Raidet på Soudabukten (også kjent som senkingen av HMS «York») fant sted tidlig den 26. mars 1941 og ble gjennomført av den italienske marinen (Regia Marina). Royal Navys tunge krysser HMS «York» og det norske tankskipet «Pericles» ble satt ut av spill av italienske motorbåter og gikk tapt for alltid.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Souda er en havn som ligger naturlig beskyttet på nordvestkysten av øya Kreta. Den ble valgt som mål av Decima flere måneder før angrepet på grunn av den så å si kontinuerlige allierte skipsaktiviteten der.[1] Ved hjelp av luftrekognosering hadde italienerne oppdaget en rekke krigs- og støtteskip som lå ankret opp i Soudabukten på Kreta.
De italienske jagerne «Crispi» og «Sella» dro avgårde fra Leros-øya i Egeerhavet natten 25. mars 1941. Begge jagerne hadde med seg tre angrepsbåter (på 2 tonn) hver fra Decima Flottiglia MAS om bord, disse var kjent som Motoscafo da Turismo Modificato (MTM) av italienerne.[1] Hver MTM (kalt barchini, «små båter») bar med seg en sprengladning på 300 kg i baugen.[2] MTM-båtene var spesielt utstyrt for å kunne lage sin vei gjennom hindringer som for eksempel torpedonett. Båtføreren skulle styre angrepsbåten på kollisjonskurs med sitt allierte skip, og deretter hoppe fra båten før kollisjonen og detonasjon av sprengladningen.[3]
Angrepet
[rediger | rediger kilde]Angrepsbåtene ble sendt ut fra jagerne kl. 23:30, da de var 16 km utenfor Souda. Da båtene hadde entret havnen under kommando av løytnant Luigi Faggioni, klarte de å identifisere sine mål: den tunge krysseren HMS «York», et stort tankskip (det norske skipet «Pericles» på 8 400 tonn), et annet tankskip og et lasteskip.[3] Kl. 04:46 kolliderte to angrepsbåter med HMS «York» midtskips slik at skipets dampkjeler og magasiner akterut ble fylt med vann, og skipet måtte strandes av sitt eget mannskap for å unngå kantring.[4] To sjømenn ble drept i eksplosjonene.[5] Tankskipet «Pericles» ble hardt skadet, mens det andre tankskipet og lasteskipet gikk til bunns ifølge italienske kilder.[6] «Pericles» hadde nettopp blitt ferdig med å gi forsyninger til HMS «Coventry» kl. 05:10 da alarmen gikk. Hele mannskapet var derfor på dekk da eksplosjonen inntraff rundt fem minutter senere. Eksplosjonen skjedde i vingtank nr. 2 på styrbord side, gikk gjennom sentertank nr. 3 til vingtank nr. 2 på babord side. Olje begynte å lekke ut av de ødelagte tankene i store mengder og pumperommet var delvis oversvømmet. «Pericles» fikk en slagside på 40° mot styrbord og mannskapet fryktet at skipet ville kantre.
Ifølge britiske rapporter bommet de andre angrepsbåtene på sine tiltenkte mål og én endte på stranden.[7] Soldater som bemannet antiluftskyts på basen åpnet ild helt tilfeldig og trodde basen var under luftangrep.[8] Alle de seks italienske sjømennene, Luigi Faggioni, Alessio de Vito, Emilio Barberi, Angelo Cabrini, Tullio Tedeschi og Lino Beccati ble tatt til fange.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]HMS «York» var satt ut av spill. Etter at en bergingsoperasjon som gikk ut på at en ubåt skulle sendes fra Alexandria for å forsyne skipet med strøm ble avlyst, ble HMS «York» sin skjebne bestemt av dets eget mannskap.[9] Skipet ble ødelagt ved hjelp av sprengladninger før den tyske invasjonen av Kreta. «Pericles» ble tatt av en kraftig vind og sank 14. april 1941 mens den ble tauet av to jagere og var på vei mot Alexandria.[10]
Senkingen av HMS «York» skapte en kontrovers mellom Regia Marina og Luftwaffe angånde hvem som hadde stått for senkingen. Saken ble løst av britiske krigsdokumenter og av selve skipets krigslogg, som havnet i hendene på italienske sjøoffiserer som gikk om bord på den halvsunkne krysseren.[11]
Etter krigen ble skroget til HMS «York» tauet til Bari og hugd av en italiensk skipsopphugger i mars 1952.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Borghese, s. 77
- ^ Sadkovich, s. 25
- ^ a b Greene & Massignani, s. 141
- ^ Naval-History.net: HMS York
- ^ Naval-History.net: 26 March entry
- ^ Borghese, s. 81-82
- ^ Borghese, s. 80
- ^ Borghese, s. 82
- ^ Borghese, s. 83-84
- ^ Naval-History.net
- ^ The Italians seized the following naval message from Captain Portal to his Chief Engineering Officer: "Please take statements from all men who were in boiler and engine-rooms when the ship was struck on the 26th, also from any men who can bear witness as to the R.A.s who were lost, being in the engine room. I would like you also to make rough notes now, while events are fresh in your mind, of sequence of damage reports and appreciations as time went on. Also a log of events since we started pumping out. R.P." Borghese, s. 83
- ^ Naval-History.net
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- "Frogmen First Battles" by retired U.S Captain William Schofield's book. ISBN 0-8283-2088-8
- "The Naval War in the Mediterranean, 1940-1943 by Jack Greene & Alessandro Massignani, Chatam Publishing, London, 1998. ISBN 1861760574
- "Sea Devils" by J. Valerio Borghese, translated into English by James Cleugh, with introduction by the United States Naval Institute ISBN 1-55750-072-X
- The Italian Navy in World War II by Marc'Antonio Bragadin, United States Naval Institute, Annapolis, 1957. ISBN 0405130317
- The Italian Navy in World War II by Sadkovich, James, Greenwood Press, Westport, 1994. ISBN 031328797X