Vreta kloster
| Vreta kloster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Sverige | ||
| Sted | Linköping kommune | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Benediktinerordenen (–1162) Cistercienserordenen (1162–) | ||
| Stilretning | Romansk kunst | ||
| Etablert | 1100-årene | ||
| Kart | |||
 Vreta kloster 58°28′56″N 15°31′05″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Vreta kloster ble grunnlagt som et benediktinsk nonnekloster i det nåværende Vreta kloster sogn og forsamling i Østergøtland.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Klosteret ble grunnlagt omkring 1100 av kong Inge den eldre og dronning Helena på oppfordring av paven. Klosteret er det eldste kjente i Sverige. Det ble konvertert til et nonnekloster for cistercienserordenen i 1162 da kong Karl Sverkersson gjorde Vreta kongsgård om til kloster. Med kongsgården fulgte også kirken ved siden av og landområder. Kongsgården var fra begynnelsen av en uanselig trehus med ildsted midt i rommet. Nonnene begynte på en større utvidelse, men måtte flere ganger begynne på nytt på grunn av brann. Den pavelige nuntien Vilhelm av Sabina besøkte Sverige på midten av 1200-tallet. Han ga nonnene tillatelse til gi avlat. Bygningen sto ferdig i 1289 og ble innviet i nærvær av Magnus Ladulås. Gjennom rike gaver fra mange velgjørere ble klosteret ett av de mest distingverte i Sverige. Ingegerd, søster til kong Karl Sverkersson, var klosterets første abbedisse og styrte på framgangsrikt vis klosteret gjennom hele førti år.
Fra 1533 ble klosteret eiendommer leid ut av Gustav Vasa, som også omgjorde klosterkirken til luthersk sognekirke. Den siste abbedissen døde i 1538, men det fantes fortsatt nonner i Vreta så sent som i 1562.
Klosterbygningene ble utgravd i årene 1916–1926, og betydelige ruiner er synlige nord for den helt bevarte klosterkirken som ble restaurert i årene 1914–1917. Funn fra utgravningene, inkludert en unik vannledning i tre, er utskilt på det lokale museet.
Den eneste bygningen som gjenstår av Vreta kloster, er det solide kornmagasinet (i venstre hjørne på bildet av klostermodellen). De andre bygningene som nå er ruiner, er gruppert rundt en gård. I klosteret fantes dormitorium (sovesal) og refektorium. Cellene i et cistercienserkloster var noe større enn i andre ordener. Cisterciensernonnene hadde rett til å sove i en annen drakt enn den de gikk i på dagtid, og det var derfor beregnet plass i cellen til å kle seg om. Steinene fra refektoriet ble brukt til å bygge opp tårnet i Linköpings domkirke.
Til Petersmesse forfalt klosterets bidrag på 400 mark, og i 1531 ble klosteret tvunget til å be fru Ebba Eriksdotter Lejonhufvud, Gustav Vasas senere svigermor, om å bidra med halve beløpet. 13. februar 1533 skjenket kong Gustav hele klosteret til sin svoger, riksråd Aksel Eriksson Bjelke, og i anledning av sitt bryllup med fru Ebbas datter Margareta 6. oktober skjenket han sin svigermor klosteret, mens riksråd Bjelke fikk Askeby kloster i stedet. Ettersom verken fru Ebba eller datteren ville gå over til reformert lære, valgte hun å bosette seg i klosteret, og da abedissen Sigrid døde i 1538, og ingen ny ble valgt, sørget fru Ebba for å beskytte klosteret til hun døde der 1. oktober 1549, i et pestutbrudd.[1]
Askeby kloster i nærheten av Linköping, Riseberga kloster i Närke og Solberga kloster på Gotland er datterklostre til Vreta.
Kjente nonner fra Vreta kloster[rediger | rediger kilde]
- Kongsdatteren Helena Sverkersdatter,[2] bortrøvet av Sune Folkesson[3] av Bjälboætten etter slaget ved Gestilren i 1208.
- Folkungaætlingen Benedikta, bortrøvet av østgøtalovmannen Lars, senere gift med Svantepolk Knutsson. Deres døtre Katarina og Ingrid ble i tur og orden abbedisser i klostret.