Ptinus

Ptinus
	Hann av flekket tyvbille Ptinus fur, vanlig i Norge Foto: Magne Flåten
	Nomenklatur
	Ptinus; Linnaeus, 1766
	Synonymi
	Bruchus Geoffroy, 1762, ikke Linnaeus, 1767, Cyphoderes Mulsant & Rey, 1868, Heteroplus Mulsant & Rey, 1868, Bruchoptinus Reitter, 1884, Heteroptinus Reitter, 1884, Pseudoptinus Reitter, 1884, Pseudobruchus Pic, 1894, Eutaphrimorphus Pic, 1898, Tectoptinus Iablokoff-Khnzorian & Karapetian, 1991
	Populærnavn
	tyvbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	tyvbiller og borebiller
	Økologi
Antall arter:	ca. 135; 9 i Norge
Habitat:	terrestrisk, ofte innendørs
Utbredelse:	alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
	Inndelt i

Ptinus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).^[3] Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små biller, matte, kroppen mer eller mindre kledt av skjell. Mens andre arter er mer blanke og uten skjell. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er ofte rund.

Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.

Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.

Australsk tyvbille (Ptinus tectus) kan gjøre skade på insektsamlinger om disse ikke lagres svært tørt. En annen vanlig art i hus er flekket tyvbille (Ptinus fur). Messingtyvbillen (Niptus hololeucus) har både brystet og bakkroppen kuleformede, og ligner en liten edderkopp. På farge er den matt messingfarget. Den kan gjøre skade innendørs, men er mindre vanlig enn Ptinus-artene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Infraordenen Bostrichiformia
    - Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
      - Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae
        Underfamilien tyvbiller, Ptininae
        Stammen Ptinini Latreille, 1802
        Slekten Ptinus Linnaeus, 1766

Liste over artene[rediger | rediger kilde]

Ptinus abbreviatus Schrank, 1798
Ptinus affinis Desbrochers des Loges, 1871^g
Ptinus agarici Schrank, 1798
Ptinus agnatus Fall, 1905^{i c g}
Ptinus alternatus Fall, 1905^{i c g}
Ptinus antennatus Pic, 1896^g
Ptinus anastasiae Alekseev, 2014
Ptinus antennatus Pic, 1896
†Ptinus antiquus Von Heyden, 1859
Ptinus argolisanus (Reitter, 1884)^g
Ptinus arragonicus (Brenske & Reitter, 1884)^g
Ptinus atricapillus Kiesenwetter, 1877^g
Ptinus aubei Boieldieu, 1854^g
Ptinus auberti Abeille de Perrin, 1869^g
Ptinus barberi Fisher, 1919^{i c g}
Ptinus barrosi Pic, 1905^g
Ptinus bertranpetiti^[4]
Ptinus bicinctus Sturm, 1837^{i c g}
Ptinus bidens Olivier, 1790^g
Ptinus biformis Reitter, 1880^g
Ptinus bimaculatus Melsheimer, 1845^{i c g b}
Ptinus brevivittis Reitter, 1881^g
Ptinus burukovskyi Alekseev, 2014
Ptinus caelebs Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus calcaratus Kiesenwetter, 1877^g
Ptinus calcarifer (Reitter, 1888)^g
Ptinus californicus Pic, 1900^{i c g b}
Ptinus capellae Reitter, 1880^g
Ptinus catalonicus Bellés, 2002^g
Ptinus chrysomeloides Kugelann, 1792
Ptinus clavipes Panzer, 1792^{i c g}
Ptinus coarcticollis Sturm, 1837^g
Ptinus cognatus Fall, 1905^{i c g}
Ptinus concurrens Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus constrictus Blatchley, 1922^{i c g}
Ptinus corsicus Kiesenwetter, 1877^g
Ptinus crassicornis Kiesenwetter, 1877^g
Ptinus cumaniensis Pic, 1896^g
Ptinus dubius Sturm, 1837 - i Norge
Ptinus dufaui Pic, 1906^g
†Ptinus electron Háva & Zahradník, 2020
Ptinus ellipticus (Reitter, 1894)^g
Ptinus eximius Fall, 1905^{i c g}
Ptinus explanatus Fauvel, 1891^g
Ptinus exulans Erichson, 1842^g
Ptinus fallax Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus falli Pic, 1904^{i c g b}
Ptinus fantii Háva & Zahradník, 2020
Ptinus feminalis Fall, 1905^{i c g}
Ptinus femoralis (Reitter, 1884)^g
flekket tyvbille, Ptinus fur (Linnaeus, 1758) - i Norge
Ptinus gandolphei Pic, 1904^{i c g b}
Ptinus gigas Fabricius, 1775
Ptinus groehni Háva & Zahradník, 2020
Ptinus gylippus Reitter, 1906^g
Ptinus hirticornis Kiesenwetter, 1867^g
Ptinus hispaniolaensis^[5]
Ptinus hystrix Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus inclusus Bellés & Vitali, 2007
Ptinus insularis Boheman, 1858^g
Ptinus interruptus LeConte, 1857^{i c g b}
Ptinus italicus Aragona, 1830^g
Ptinus ivanensis (Reitter, 1902)^g
Ptinus japonicus
Ptinus kiesenwetteri (Reitter, 1884)^g
Ptinus kruperi Pic, 1929^g
Ptinus kutzschenbachi Reitter, 1878^g
Ptinus latefasciatus Gorham, 1883
Ptinus latro Fabricius, 1775 - i Norge
Ptinus leprieuri Pic, 1896^g
Ptinus lichenum Marsham, 1802^g
Ptinus longivestis Fall, 1905^{i c g}
Ptinus maculosus Abeille de Perrin, 1895^g
Ptinus madoni Pic, 1932^g
Ptinus maorianus Brookes, 1926
Ptinus mediterraneus^[6]
Ptinus mitchelli Fisher, 1919^{i c g}
Ptinus moorei Iablokoff-Khnzorian & Karapetyan, 1991
Ptinus nigripennis Comolli, 1837^g
Ptinus nikitanus (Brenske & Reitter, 1884)^g
Ptinus obesus P.H.Lucas, 1846^g
Ptinus oertzeni (Reitter, 1888)^g
Ptinus palliatus (Perris, 1847)^g
Ptinus paulonotatus Pic, 1904^{i c g b}
Ptinus pellitus Desbrochers des Loges, 1875^g
Ptinus perplexus Mulsant & Rey, 1868^g
Ptinus perrini (Reitter, 1884)^g
Ptinus phlomidis Boieldieu, 1854^g
Ptinus pilosus Müller, 1821^g
Ptinus podolicus Iablokoff-Khnzorian & Karapetian, 1991 - i Norge
Ptinus priminidi Spilman, 1976
†Ptinus primordialis von Heyden & von Heyden, 1866
Ptinus prolixus Fall, 1905^{i c g}
Ptinus pusillus Sturm, 1837^g
Ptinus pyrenaeus Pic, 1897^g
Ptinus quadrimaculatus Melsheimer, 1846^{i c g}
Ptinus raptor Sturm, 1837 - i Norge
Ptinus reitteri Pic, 1894^g
Ptinus rufipes Olivier, 1790 - i Norge
Ptinus rufolimbatus Pic, 1908^g
Ptinus rufus Brulle, 1832^g
Ptinus rugosicollis (Desbrochers des Loges, 1875)^g
Ptinus salvatori Pic, 1901^g
Ptinus scalovicus Alekseev, 2014
Ptinus schatzmayeri Pic, 1934^g
Ptinus schlerethi (Reitter, 1884)^g
Ptinus sexpunctatus Panzer, 1795 - i Norge
Ptinus spissicornis Abeille de Perrin, 1894^g
Ptinus spitzyi A.Villa & G.B.Villa, 1838^g
Ptinus strangulatus Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus subaeneus (Reitter, 1884)^g
Ptinus subpilosus Sturm, 1837 - i Norge
Ptinus subroseus Reitter, 1888^g
Ptinus tarsalis (Reitter, 1884)^g
Ptinus tauricus (Brenske & Reitter, 1884)^g
australsk tyvbille, Ptinus tectus Boieldieu, 1856 - i Norge
Ptinus tessellatus Gorham, 1898
Ptinus texanus Pic, 1903
Ptinus timidus Brisout de Barneville, 1866^g
Ptinus torretassoi Pic, 1934^g
Ptinus tuberculatus Blatchley, 1920^{i c g}
Ptinus tumidus Fall, 1905^{i c g b}
Ptinus variegatus Rossi, 1794^{i c g}
Ptinus vegrandis Fall, 1905^{i c g}
Ptinus verticalis LeConte, 1859^{i c g b}
Ptinus villiger (Reitter, 1884) - i Norge

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.
^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
^ Bellés, X. (2012). Ptinus bertranpetiti, a new species of spider beetle from Socotra Island (Coleoptera: Ptinidae). In: Hájek, J. and J. Bezděk. (eds.) Insect Biodiversity of the Socotra Archipelago. Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae 52, supplementum 2, 219-22.
^ Philips, T. K. and M. E. Smiley. (2010). Ptinus hispaniolaensis, a new species of spider beetle (Coleoptera: Ptinidae) from Hispaniola. Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine. Florida Entomologist 93(4), 567-70.
^ Borowski, J. (2008). New species of Ptinus s. str. from Sardinia and adjacent islands (Coeleoptera: Ptinidae). Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Studies and reports of District Museum Prague – East Taxonomical Series 4(1-2) 1-4.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ptinus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ptinus i Encyclopedia of Life
(en) Ptinus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ptinus hos Artsdatabanken
(sv) Ptinus hos Dyntaxa
(en) Ptinus hos Fauna Europaea
(en) Ptinus hos ITIS
(en) Ptinus hos NCBI
(en) Kategori:Ptinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ptinus – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.

[adb_taxon_6353-2] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.

[adb_navn_6353-3] «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.

[4] Bellés, X. (2012). Ptinus bertranpetiti, a new species of spider beetle from Socotra Island (Coleoptera: Ptinidae). In: Hájek, J. and J. Bezděk. (eds.) Insect Biodiversity of the Socotra Archipelago. Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae 52, supplementum 2, 219-22.

[5] Philips, T. K. and M. E. Smiley. (2010). Ptinus hispaniolaensis, a new species of spider beetle (Coleoptera: Ptinidae) from Hispaniola. Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine. Florida Entomologist 93(4), 567-70.

[6] Borowski, J. (2008). New species of Ptinus s. str. from Sardinia and adjacent islands (Coeleoptera: Ptinidae). Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Studies and reports of District Museum Prague – East Taxonomical Series 4(1-2) 1-4.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]