Hopp til innhold

Prosesskapabilitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En prosesskapabilitet er en målbar egenskap til en prosess i henhold til en spesifikasjon, uttrykt som en prosesskapabilitetsindeks (for eksempel Cpk eller Cpm) eller som en prosessytelsesindeks (for eksempel Ppk eller Ppm). Resultatet av denne målingen er ofte illustrert i et histogram og med beregninger som forutsier hvor mange deler som vil bli produsert utenfor spesifikasjonen (out of specification, OOS).

To deler av prosesskapabiliteten er:

  1. Måle variabiliteten til produksjonen av en prosess, og
  2. Sammenligne denne variasjonen med en foreslått spesifikasjon eller produkttoleranse

Kapabiliteter[rediger | rediger kilde]

Inngangen til en prosess har vanligvis minst én eller flere målbare egenskaper som brukes til å spesifisere utgangene. Disse kan analyseres statistisk. Der hvor utgangene (eller utputt) viser en normalfordeling kan prosessen beskrives ved prosessens gjennomsnitt og standardavvik.

Det må etableres en prosess med passende prosesskontroller på plass. En kontrolldiagramanalyse brukes til å avgjøre om prosessen er "i statistisk kontroll" Hvis prosessen ikke er i statistisk kontroll, har kapabilitet ingen mening. Derfor involverer prosesskapabiliteten bare naturlig variasjon og ikke spesiell variasjon.

Et parti med data må hentes fra den målte utputten av prosessen. Jo mer data som inkluderes, jo mer presist blir resultatet, men et estimat kan oppnås med så få som 17 datapunkter. Dette bør inkludere den normale variasjonen i produksjonsforhold, materialer og personer i prosessen. Med et produsert produkt er det vanlig å inkludere minst tre ulike produksjonskjøringer, inkludert oppstartskjøringer.

Prosessgjennomsnittet og standardavviket beregnes. Med en normalfordeling kan "halene" strekke seg langt utover, type pluss/minus tre standardavvik, men dette intervallet bør inneholde cirka 99.73% av produksjonsutputtet. Derfor, gitt en normalfordeling av data, beskrives prosesskapabilitet ofte som forholdet mellom seks standardavvik (6σ eller 6 sigma) og den påkrevde spesifikasjonen.

Kapabilitetsstudie[rediger | rediger kilde]

Resultatet av en prosess forventes å møte kundenes krav, spesifikasjoner eller tekniske toleranser. Ingeniører kan gjennomføre en prosesskapabilitetsstudie for å bestemme i hvilken grad en prosess kan oppfylle disse forventningene.

En prosess sin evne til å oppfylle spesifikasjoner kan uttrykkes som et enkelt tall ved hjelp av en prosesskapabilitetsindeks eller den kan vurderes ved hjelp av kontrolldiagrammer. Begge tilfellene krever at prosessen kjøres for å oppnå nok målbare resultater slik at ingeniørene er trygge på at prosessen er stabil, og slik at prosessgjennomsnittet og variabiliteten kan estimeres pålitelig. Statistisk prosesskontroll definerer teknikker for å skille riktig mellom stabile prosesser, prosesser som drifter (opplever en langsiktig endring i gjennomsnittet av produksjonen) og prosesser som blir mer variable. Prosesskapabilitetsindekser er bare meningsfulle for prosesser som er stabile (i en tilstand av statistisk kontroll).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]