Kontinuerlig prosessforbedring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den vitenskapelige metode er et eksempel på en kontinuerlig forbedringsprosess

En kontinuerlig prosessforbedring er kontinuerlig innsats for å forbedre produkter, tjenester eller prosesser,[1] og kan bestå av inkrementelle forbedringer over tid eller gjennombrudd med flere forbedringer på en gang.[2] Leveranseprosesser blir kontinuerlig evaluert og forbedret med tanke på effisiens, effektivitet og fleksibilitet.

Noen ser på kontinuerlige forbedringsprosesser som en metaprosess for de fleste styrings- og ledelsessystemer (for eksempel forretningsprosesstyring, kvalitetsstyring, prosjektledelse, og programstyring).[3] William Edwards Deming, som var en av pionerene innen kontinuerlig prosessforbedring, så på det som en del "systemet" hvor tilbakemeldinger fra prosessen og kunden ble evaluert mot organisatoriske målsetninger. Prosessen utføres ikke nødvendigvis av ledelsen, men ledelsen tar typisk beslutninger om utformingen og implementasjonen av leveringsprosessen.[4][5] En bredere definisjon fra Institute of Quality Assurance er at kontinuerlig forbedring er en gradvis og uendelig endring som fokuserer på å øke effektiviteten og/eller effisiensen til en organisasjon for å oppfylle dens policy og mål. Videre er den ikke begrenset til kvalitetsinitiativer, og kan brukes for forbedring av forretningsstrategi, forretningsresultaterer, og forhold mellom kunder, ansatte og leverandører.[6]:498

Hovedegenskaper ved kontinuerlig prosessforbedring er:

  • Tilbakemelding: Kjerneprinsippet til kontinuerlig prosessforbedring er (selv)refleksjon over prosesser
  • Effisiens: Formålet med kontinuerlig prosessforbedring er identifisering, reduksjon og eliminering av suboptimale prosesser
  • Evolusjon: Hovedvekten av kontinuerlig prosessforbedring er inkrementelle, kontinuerlige steg i stedet for gigantiske sprang

Kaizen[rediger | rediger kilde]

En kaizen-prosess

Noen vellykkede implementeringer bruker tilnærmingen kjent som kaizen (hvor kai kan oversettes til «endring», og zen til «bra», sammen «forbedring»). Kaizen er kjent fra japaneren Masaaki Imai sin bok fra 1986 Kaizen: The Key to Japan's Competitive Success.[7]

Viktige tema i kaizen inkluderer at:

  • Forbedringer er basert på mange små endringer i stedet for de radikale endringene som kan oppstå fra forskning og utvikling
  • Ettersom ideene kommer fra arbeiderne selv er det mindre sannsynlig at de er radikale, og er derfor lettere å implementere
  • Små forbedringer har mindre sannsynlighet for å kreve store kapitalinvesteringer enn store prosessendringer
  • Ideene kommer fra talentene i den eksisterende arbeidsstyrken i stedet for fra forskning, konsulenter eller utstyr, hvilket alle kan være veldig kostnadsdrivende
  • Alle ansatte bør kontinuerlig oppsøke måter å forbedre sin egen ytelse på
  • Det bidrar til å oppmuntre arbeidstakerne til å ta eierskap i sitt arbeid, og kan bidra til å styrke lagarbeidet og dermed forbedre arbeidstakerens motivasjon.

Listen over er de mer taktiske elementene av kontinuerlig prosessforbedring. De mer strategiske elementene inkluderer å bestemme hvordan verdien av leveringsprosessen skal økes til kunden (effektivitet) og hvor mye fleksibilitet som er verdifull i prosessen for å møte endrede behov.[7][8]

PDCA[rediger | rediger kilde]

PDCA (planlegge, utføre, kontrollere, korrigere) er et eksempel på en kontinuerlig forbedringsprosess

Shewart-syklusen (planlegge, utføre, kontrollere, korrigere) støtter opp om kontinuerlig forbedring og kaizen. Det gir en forbedringsprosess som kan brukes siden designfasen (planleggingsfasen) av enhver prosess, system, produkt eller tjeneste.

PDSA[rediger | rediger kilde]

PDSA-syklusen (plan-do-study-act, eller: planlegge, utføre, studere, korrigere) blir ofte kreditert Willian Edwards Deming og ofte kalt Deming-syklusen, selv om Deming refererte til den som Shewhart-syklusen.[9] Walter Andrew Shewhart arbeidet i 1920-årene for Western Electric Company med Deming og Joseph Moses Juran. Shewhart tok den vanlige vitenskapelige metoden for induktiv og deduktiv tenking brukt i hypotesetesting, og omarbeidet den til en enkel notasjon. Når man gjør noe planlegger man det, utfører det, studerer resultatene og korrigerer fremgangsmåten – PDSA-syklusen. Denne notasjonen var mye enklere å forstå og bruke for arbeiderne på Western Electric uten at det var nødvendig å sette seg inn i den vitenskapelige metoden. PDSA-metoden skal også kunne brukes i dagliglivet, for eksempel når man kjører bil til jobb.

I miljøstyring[rediger | rediger kilde]

Kontinuerlig prosessforbedring brukes også i miljøstyringssystemer som for eksempel ISO 14000 og Eco-Management and Audit Scheme (EMAS). Det er flere forskjeller mellom hvordan prosessforbedring brukes i kvalitetsstyring og miljøstyring. I miljøstyring er det et mål å forbedre de konsekvensene av produkter og aktiviteter, ikke produktene og aktivitetene i seg selv. Videre er det ingen kunderorientering i miljøstyring, og er ikke begrenset til små og trinnvise forbedringer som i kaizen, men inkluderer innovasjoner i alle skalaer.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Continuous Service Improvement — http://customerpromise.com/continuous-service-improvement
  2. ^ ASQ: Learn About Quality — http://asq.org/learn-about-quality/continuous-improvement/overview/overview.html
  3. ^ «Operational Excellence». Flevy. Besøkt 20. mai 2015. 
  4. ^ «Continuous Improvement». American Society for Quality. Besøkt 20. mai 2015. 
  5. ^ «Continuous Improvement process». Besøkt 10. desember 2020. 
  6. ^ «Critical success factors of continuous improvement in the public sector: A literature review and some key findings» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 1. juli 2023. 
  7. ^ a b Imai, Masaaki. Kaizen: The Key to Japan's Competitive Success. McGraw-Hill/Irwin. ISBN 0-07-554332-X. 
  8. ^ Imai, Masaaki. Gemba Kaizen: A Commonsense, Low-Cost Approach to Management (1st utg.). McGraw-Hill. ISBN 0-07-031446-2. 
  9. ^ Pruitt, W. Frazier; Imam, S.M. Waqas. «Expert Answers: April 2021 | ASQ». 54 (4): 6. 
  10. ^ Gastl, René: CIP in Environmental Management Arkivert 4. september 2013 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-02-12 hos Wayback Machine, an Abstract of Gastl, René: Kontinuierliche Verbesserung im Umweltmanagement, 2nd Ed, 2009, vdf, Zurich