Metaprogrammering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Metaprogrammering er å skrive dataprogrammer som har evnen til å behandle programmer som sine data. Det betyr at et program kan være utformet for å lese, vise, analysere eller transformere andre programmer og til og med endre seg selv mens det kjører.[1][2] I noen tilfeller kan det redusere antall linjer med kode (dermed redusere utviklingstiden).[trenger referanse]

Språket som et metaprogram er skrevet i kalles et metaspråk. Språk for programmer som er manipulert kalles objektspråk. Når et programmeringsspråk selv har evnen til å være sitt eget metaspråk kalles dette refleksjon. Refleksjon er et kraftig verktøy i programmeringsspråk som legger til rette for metaprogrammering. I et språk hvor språket selv er en førsteklasses datatype (som i Lisp, Prolog, SNOBOL) er også veldig nyttig, dette er kjent som homoikonisitet. Generisk programmering benytter seg gjerne av en slags metaprogrammeringsfunksjonalitet i de språk som har støtte for det.

Implementeringer[rediger | rediger kilde]

Templatmetaprogrammering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Templatmetaprogrammering

  • «X macros» i programmeringsspråket C
  • Templates i programmeringsspråket C++

Makroer[rediger | rediger kilde]

  • Scheme sine hygieniske makroer
  • Template Haskell
  • MakroML

Referanser[rediger | rediger kilde]