Pripjat

For elva Pripjat, se Prypjats.

Den fraflyttede ukrainske byen Pripjat i 2007 med utsikt mot det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl.

Pripjat eller Prypjat (på ukrainsk При́п'ять) er en fraflyttet by ti mil nord for Kyiv i Ukraina, nær grensa til Belarus. Byen ble internasjonalt kjent etter Tsjernobyl-ulykken i april 1986, da en av reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Før katastrofen hadde byen 48 000 innbyggere. Da byen ble evakuert, lot myndighetene innbyggerne tro at de etter kort tid kunne dra tilbake. Byen er derfor i dag en ubebodd spøkelsesby som er forfallen, men likevel stort sett intakt.

Historie

Byen ble grunnlagt i 1970 som en modellby for arbeidere i det sovjetiske samfunnet. Byen hadde skoler, fire barnehager, samt et idrettsanlegg med eget svømmebasseng. Byen hadde ingen militær betydning og var derfor en «åpen» by i Sovjetunionen. Det sovjetiske samfunnet så på kjernefysisk kraft som en trygg energikilde og ble ansett som en av de store teknologiske bragder som Sovjetunionen hadde oppnådd etter den andre verdenskrig. Sovjetiske ingeniører så kjernekraft som den tryggeste energikilde og jobbet under mottoet «det fredelige atomet» (russisk: мирный атом, mirnyj atom). Opprinnelig var planene at kjernekraftverket skulle bygges kun 25 km unna Kyiv. Det ukrainske forskningsinstituttet og andre forskere uttrykte bekymring for at et kjernekraftverk skulle ligge så nært en storby. Derfor ble det bestemt at kjernekraftverket, sammen med byen Pripjat, skulle bygges ca. 100 km fra Kyiv på nåværende plassering.

Tsjernobyl-katastrofen

se egen artikkel om Tsjernobyl-ulykken

Fredag kveld 25. april 1986 forberedte kjernefysiske teknikere på Tsjernobyl reaktor nummer 4 for å kjøre en test neste dag. Denne testen besto i å kjøre reaktoren på det maksimale og finne ut hvor lenge turbinene kunne fortsette å produsere elektrisitet når systemet samtidig hadde blitt slått av. Dette var en farlig test, men den var blitt gjennomført tidligere. Som en del av forberedelsene for testen hadde noen livsviktige systemer, som blant annet den automatiske frakoblingsmekanismen, blitt skrudd av. Alt dette var for å se hvordan reaktoren reagerte på maksimal effekt.

Rett etter kl 01.00 26. april, begynte tilstrømningen av kjølevann å synke. Dette resulterte i at effekten på reaktoren økte. Kl 01.26 ble reaktoren skrudd tilbake til vanlig lavmodus-innstilling, men en dominoeffekt av de tidligere feilene som var gjort, fikk et katastrofalt utfall. Det resulterte i at effekten sank kraftig og dette igjen utløste en dampeksplosjon. Denne eksplosjonen var så kraftig at den sprengte beskyttelseshetten på 500 tonn i fillebiter.

Mange av de 211 kontrollstavene smeltet, og da den andre eksplosjonen (årsaken til denne er ennå omdiskutert blant eksperter) skjedde, ble mengder med fragmenter av det radioaktive drivstoffet slynget ut fra reaktoren. Dette igjen tillot store mengder med luft å trenge inn, noe som igjen tente grafittblokker som var ment for isolering av reaktoren. Når grafitt antennes er det nærmest umulig å få slukket. Det tok ni dager og 5 000 tonn med løsmasse som sand, gjørme og bly for å få brannen under kontroll. Dette ble sluppet fra en armada av redningshelikoptre som fløy så nær som 30 meter fra brannen. Strålingen var så intens at de aller fleste av pilotene døde kort tid etter ulykken.

Etter Tsjernobyl-ulykken

Fra et tidligere boligområde i Pripjat, fotografert 2001 Tidligere offentlig svømmebasseng i Pripjat fotografert i 2007. Inntil nylig var Pripjat nesten som et museum som dokumenterte den sene æra av Sovjet-tiden. Boligblokker (hvorav fire ennå under oppføring), svømmebasseng, skoler, et hotell og en rekke andre bygninger ble alle forlatt. Alt av inventar som møbler, bilder, TV, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Dette var ting som folk vanligvis ville tatt med seg. Alt innbyggerne fikk lov til å ta med seg, var en koffert med klær, bilder og dokumenter som ikke hadde blitt bestrålt. I ettertid er flere av bygningene blitt plyndret. Denne plyndringen skal ha begynt i tiden rundt millennium. Alt av verdi er blitt fjernet i de aller fleste av Pripjats bygninger. Til og med toalettseter er blitt fjernet i noen hus. Man ser at inventar er blitt vandalisert og gjennomsøkt etter alt av verdi de siste årene. Til tross for dette, finnes det bygninger som står nærmest urørt der i dag. Men bygningene har ikke vært vedlikeholdt, derfor lekker takene på mange bygninger. Om våren er det flere bygninger som oversvømmes av smeltevann. Det er ikke uvanlig at det vokser trær på hustakene, i noen bygninger har trær vokst tvers gjennom fasaden. Som følge av det pågående forfallet, kollapset en fire-etasjes skolebygning i juni 2005. Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 trakk russiske styrker seg ut den 31. mars av Tsjernobyl kjernekraftverk som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. IAEA ble orientert om overføringen. Eksterne lenker Pripyat.no Kristian Elster: «Modellbyen som ble verdens største spøkelsesby», NRK 24. april 2016