Pontecorvo
| Pontecorvo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Lazio | ||
| Provins | Provinsen Frosinone | ||
| Status | Kommune | ||
| Hovedstad | Pontecorvo | ||
| Tilstøtende kommuner | Aquino, Campodimele, Castrocielo, Esperia, Pico, Pignataro Interamna, Roccasecca, San Giovanni Incarico | ||
| Postnummer | 03037 | ||
| Retningsnummer | 0776 | ||
| Areal | 88,8 km²[1] | ||
| Befolkning | 12 333[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 138,89 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 97 meter | ||
| ISTAT-nummer | 060056 | ||
 Pontecorvo 41°27′45″N 13°40′03″Ø | |||
Pontecorvo er en by og en kommune i provinsen Frosinone i regionen Lazio i Italia. Kommunen hadde i 2009 13 249 innbyggere.[3] Arealet er 88 km². Pontecorvo var tidligere et fyrstedømme, som en tid tilhørte marskalk Jean Baptiste Bernadotte, den senere kong Karl Johan.
[rediger | rediger kilde]
Navnet Pontecorvo, eller Ponte Corvo, kommer fra latin Pons curvus, som betyr buet bro. Det er senere blitt til italiensk Ponte Corvo eller på norsk ravnebroen, noe som også kommer til uttrykk i byvåpenet: En ravn sittende på en bro.
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Byen ligger på en høyde ved elven Garigliano, 119 km sørøst for Roma. Jernbanelinjen mellom Roma og Napoli ble bygget gjennom Pontecorvo og i dag ligger den 5 km fra motorveien A1, Autostrada del Sole. Stedene Sant’Oliva, San Cosma og Vetrine tilhører kommunen Pontecorvo. Kommunen grenser til kommunene Aquino, Campodimele, Castrocielo, Esperia, Pico, Pignataro Interamna, Roccasecca og San Giovanni Incarico.
Historie[rediger | rediger kilde]
I det 11. århundre ble byen erobret av normannerne, men i 1105 kom byen under klosteret Montecassino. I 1464 ble byen tilhørende Kirkestaten og forble under pavens verdslige styre selv om den var omsluttet av Kongedømmet Napoli.
Fyrstedømmet Pontecorvo[rediger | rediger kilde]
Under Napoleonskrigene ble Pontecorvo erobret av franskmennene. Keiser Napoléon gjorde i 1806 sin bror Joseph Bonaparte til konge av Napoli, men Pontecorvo ble ikke gjort til en del av kongedømmet.
Ved dekret av 5. juni 1806 utnevnte han marskalk Jean Baptiste Bernadotte til fyrste av Pontecorvo.[4] Formelt ble Pontecorvo et suverent fyrstedømme, med i alt omkring 12 300 innbyggere, derav 5 600 i selve byen. Bernadotte førte tittelen til 1810, da han ble valgt til svensk tronfølger. Et våpenskjold, som er basert på Pontecorvos våpen, inngikk i svensk-norske unionsvåpen til 1905 og finnes fortsatt i Sveriges store riksvåpen, som Bernadottedynastiets våpenmerke. Ravnen som sitter på broen er i dynastiets våpen supplert av stjernetegnet Karlsvognen.
I 1810 ble tittelen fyrste av Pontecorvo gitt til Lucien Murat, et medlem Joachim Murats familie. Fyrstedømmet og tittelen eksisterte til 1815, da Pontecorvo ble tilbakeført til Kirkestaten. Tittelen benyttes imidlertid fortsatt i slekten Murat.
Pontecorvo ble innlemmet i det samlede Italia i 1860.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under den allierte erobringen av Italia under andre verdenskrig var det harde kamper ved Pontecorvo. I november 1943 ble byen bombet og lagt i ruiner. Byens bro overlevde angrepet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ GeoDemo Arkivert 19. februar 2010 hos Wayback Machine., ISTAT.
- ^ François Velde: Napoleonic Titles and Heraldry.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Pontecorvo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pontecorvo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
