Polykarpos
Polykarp (gresk: Πολύκαρπος - Polykarpos) (ca 69 - ca 155) var biskop i Smyrna i Lilleasia (dagens Izmir i Tyrkia), og avla i 154 biskop Anicetus i Roma et besøk for å få fastlagt tidspunktet for påskefeiringen. En troverdig beretning fra menigheten i Smyrna forteller at Polykarp ble brent på bål som martyr. Dette er den eldste bevitnelse av et martyrium utenfor Det nye testamente.[1]
Polykarp sies å være døpt som barn, og som ung var han elev av evangelisten Johannes. Da Polykarp rundt år 96 ble utnevnt til biskop av Smyrna, skal Johannes ha foretatt vigslingen av ham. Selv skal Polykarp ha videreført tradisjonen etter Johannes til sin egen elev, Ireneus av Lyon.[2] Det er Ireneus som har fortalt om Polykarps bakgrunn og tilknytning til apostelen Johannes som også skal ha innsatt ham som biskop i Smyrna. Den «engelen for menigheten i Smyrna» som omtales i Johannes' åpenbaring 2,8[3] ble tolket som Polykarp.[4]
Han tillegges Polykarps brev til menigheten i Filippi, hvor han siterte 1. Johannesbrev 4,3 («Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden»[5]) og dermed advarte filipperne mot gnostikeren Markions vranglære. Dette brevet skal fortsatt ha blitt lest opp i kirkene i Hieronymus' levetid, dvs. rundt år 400. Polykarp sies å ha kalt Markion «Satans førstefødte» da de stod ansikt til ansikt på gaten i Roma.[6]
Antoninus Pius var romersk keiser i årene 138-61 og ikke kjent for kristenforfølgelser. Likevel skal det være i hans tid[7] at Polykarp ble ført til amfiteateret i Smyrna, hvor den romerske stattholderen skal ha bedt ham avlegge ed til keiserens skytsånd og avsverge Kristus. Polykarp skal ha svart at han hadde tjent Kristus i 86 år og ikke kunne svikte ham. På vei til bålet skal Polykarp ha tatt av seg ytterklær og sko, og løsnet sitt belte slik man gjør når man kommer hjem. Han ba høyt mens bøddelen tente bålet. Polykarps minnedag er 23. februar.[8]
Han skal ha blitt brent for å forhindre at det vokste frem en kult rundt levningene hans; men aske og rester ble raket ut av bålet og tatt vare på, ansett som «kosteligere enn gull og edelstener»[9] i en tidlig relikviedyrkelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Polykarp» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. april 2024 fra [1]
- ^ «Polykarp», katolsk.no
- ^ Joh åp 2,8, nettbibelen.no
- ^ «Polykarp», haugianeren.net
- ^ 1. Joh 4,3, nettbibelen.no
- ^ «Den hellige Polykarp av Smyrna», katolsk.no
- ^ [2] «Senantikken - kristenforfølgelser: Antoninus Pius», centerforhistorieformidling.dk
- ^ Tor Jakob Welde: «Polykarp av Smyrna», luthersk-kirke.no
- ^ Finn Jor: Bernhard av Clairvaux (s. 10), forlaget Land og kirke, Oslo 1953