Pjotr Petrovitsj Semjonov-Tian-Sjanskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pjotr Petrovitsj Semjonov-Tian-Sjanskij
Semenov PP.jpg
Født2. januar 1827[1][2]
Q4402569
Død26. februar 1914[1][2] (87 år)
St. Petersburg
Gravlagt Smolensk kirkegård
Barn Andrey Semyonov-Tyan-Shansky
Utdannet ved Kavaleriskolen Nikolajevskoje, Humboldt-Universität zu Berlin, Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Oppdagelsesreisende, statistiker, geograf[3][4][5], botaniker, entomolog, kunstsamler[6], kunsthistoriker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Society for the Study of the Amur Region
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Founder’s Medal (1897)[7], 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 3. klasse av Sankt Vladimirs orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, Carl-Ritter medaljen (1900)

Pjotr Petrovitsj Semjonov
Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskij, portrett av Valentin Serov (1905).

Pjotr Petrovitsj Semjonov-Tian-Sjanskij, opprinnelig Pjotr Petrovitsj Semjonov (russisk: Пётр Петрович Семёнов-Тян-Шанский, født 14. januar (g.s.): 2. januar 1827 i Rjazanka i guvernementet Rjazan i Russland, død 11. mars (g.s.: 26 .februar) 1912 i Sankt Petersburg) var en russisk geograf og statistiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskij tok i 1851 doktorgrad i Sankt Petersburg. Fra 1849 var han medlem av det keiserlige russiske geografiske selskap der og dets bibliotekar og 1863-72 sekretær i avdelingen for fysisk geografi. Han fikk i oppdrag å iverksette en russisk modernisert bearbeidelse av den del av Carl Ritters da et par årtiers gamle arbeide over Asia, som behandler det asiatiske Russland og tilgrensende land. For dette formålet studerte han tre semestre i Berlin for Ritter, Heinrich Ernst Beyrich, Gustav Rose og Heinrich Wilhelm Dove samt foretok reiser til de schlesiske kullgruvedistriktet og Vesuv.

Etter å ha utgitt det første bind av Ritters «Asien» (1856) la han ferden til Sentralasia, undersøkte fjellkjedene omkring Issyk-Kul og trengte inn i Kirgizfjellene og Tianshan (hvoretter han tok sin navnetilføyelse), fra Narin og øvre Syr-Darja i vest til øvre Tarim i øst, først blant européiske forskere, og fant at Alexander von Humboldts på tørftige kinesiske kilder støttede formodning at fjellkjeden skulle ha fortsatt aktive vulkaner, var fullstendig uten grunnlag.

Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskij var sekretær i komitéen for bøndenes frigjøring, og fikk samtidig i oppdrag å redigere «Geografisk-statistisk ordbok over det russiske rike» (fem bind, 1863-85), hvorved han 1864-80 var direktør for den sentrale statistiske komité i innenriksministeriet, og i denne egenskap organiserte han på vitenskapelig grunn den før meget mangelfulle offisielle statistikk; blant annet ble det under hans ledelse første gang foretatt en undersøkelse av jordsmonnet, hvorved han foreslo en inndeling av Russland i naturlige geografiske og kulturhistoriske områder.

Fra 1863 var han Russlands representant på alle internasjonale statistiske kongresser og 1876-97 ordførende i det statistiske råd i innenriksministeriet samt organiserte den første allmenne folketelling i Russland i 1897. I bearbeidelsen av dens resultat tok han ingen del, ettersom han samme år ble utnevnt til medlem av riksrådet. Fra 1873 var han (etter Fjodor Litke) til sin død det geografiske selskaps visepresident og skrev dets historie under dets første femtiårige eksistens (tre bind, 1896).

Til de siste av Pjotr Semjonov-Tian-Sjanskijs arbeider hører planleggingen av «Rossija», en beskrivelse av Russland i geografisk, geologisk, statistisk, etnografisk, økonomisk og historisk henseende i 22 bind, rikt utstyrt med kart, diagrammer, vyer og folketyper, med en av hans sønner som hovedredaktør. Han var samtidig entomolog (han hadde den største private samling i Europa av palearktiske coleoptera) samt samler og kjenner av neder- og flamlandske kunstneres verker, om hvilke han skrev en studie.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Travels in the Tian'-Shan' 1856–1857. Trans. by Liudmila Gilmour, Colin Thomas and Marcus Wheeler. Edited and annotated by Colin Thomas. The Hakluyt Society, London 1998, ISBN 0-904180-60-3.
  • Ritter, K.: Zemlevedenie Azii. [Erkunde Asiens]. Übersetzt und ergänzt von P. P. Semenov. 5 Teile. St. Petersburg: 1856–1879.
  • P. v. Semenow’s Erforschungsreisen in Inner-Asien 1857, seine Aufnahmen des Alpensee’s Issyk Kul und anderer Theile. In: Petermanns Mitteilungen 4, 1858, Heft 9, S. 351–369. Karte 1:2870000, 2 Skizzen und 3 Profile.
  • Geografičesko-statističeskij slovar‘ Rossijskoj Imperii. [Geogr.-statistische Enzyklopädie des Russischen Imperiums]. T. 1 – T. 4. St. Petersburg 1863, 1865, 1867, 1870.
  • Živopisnaja Rossija [Pittoreskes Russland]. 12 Teile. Hrsg. v. P. P. Semenev. St. Petersburg, Moskva: 1881–1885.
  • Rossija. Polnoe geogr. Opisanie našego otečestva … [Russland. Vollständige geogr. Beschreibung unseres Vaterlandes …] Hrsg. von P. P. Semenov u. V. P. Lamanski. 19 Bände. St. Petersburg: 1899–1913.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg, L. S.: Peter Petrowitsch Semjonow-Tjanschanski als Geograph. In: Berg, L. S.: Geschichte der russischen Geographischen Entdeckungen. Gesammelte Aufsätze. Aus d. Russ. Leipzig: Bibliogr. Inst. 1954, S. 193–197.
  • Esakov, V. A.: Petr Petrovič Semenov-Tjan-Šanskij, 1827–1914. In: Tvorcy otečestvennoj nauki. Geografy. Moskva 1996, S. 194–209.
  • Friederichsen, Max: P. P. Semenov Tjanschanski. [Nekrolog]. In: Petermanns Mitteilungen 60, 1914, I, S. 211.
  • Sauschkin, J. G.: Studien zu Geschichte und Methodologie der geographischen Wissenschaft. Aus dem Russischen, Gotha 1978, S. 98–110 u. ö.
  • Semenov-Tian-Schanskij, Peter Petrovitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1917)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]