Vrifuru

Vrifuru
	Vrifuru i USA
	Nomenklatur
	Pinus contorta
	Populærnavn
	vrifuru; (contortafuru)
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	Furufamilien
Slekt	Pinus
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	vest i Nord-Amerika

Vrifuru, også kalt Contortafuru (Pinus contorta) er en art i furuslekten og furufamilien (Pinaceae). Vrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika. Navnet vrifuru henspiller på at nålene som sitter to og to sammen er vridde. I Norge har vrifurua blitt et problem etter at den ble plantet ut på 1960-, 1970- og 1980-tallet i Rendalen naturreservat, og det pågår (per 2024) et omfattende arbeid for å utrydde vrifurua.^[3]

Beskrivelse

Bartreet blir i Nord-Amerika 40 til 50 meter høyt og kan få en stammediameter (diamter ved brysthøyde - dbh) på opptil 2 meter. I Norge blir treet som regel ikke mer enn 25 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene sitter to og to i festet, og lukter litt sitron. Bladene er inntil 5–10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. En annen forskjell er at vrifuru har glattere og mer grå bark, som løsner i små flak. Kystvrifuru er en underart med lysere nåler og skjevere kongler enn vanlig vrifuru.

Konglene er 3 – 7 cm, eggformete, peker utover og modner i løpet av 16 – 20 måneder. I sitt opprinnelsesområde åpner vanligvis ikke konglene seg før etter en skogbrann, men i Alaska åpner noen seg naturlig. Frøene er brune og små (5 mm) med en lang bred vinge (10–14 mm) og ca. 2.9 mg tunge^[4].

Vrifurua sprer seg i Amerika ved å gjemme frø i lukkede konglekapsler under skogbrann, for så å dominere det utbrente landskapet etter brannen som pionerart.

Underarter og varianter

De ulike underartene og variantene er:

Vrifuru (Pinus contorta subsp. latifolia) – vestlige USA og Canada, Rocky Mountains, Yukon
Kystvrifuru eller «Shore Pine» (Pinus contorta subsp. contorta) – vestlige USA og Canada, Colorado
- Kystvrifuru (Pinus contorta subsp. contorta var. contorta) – Alaska til California
- Mendocinokystvrifuru (Pinus contorta subsp. contorta var. bolanderi) – California, truet
Sierravrifuru (Pinus contorta subsp. murrayana)- Washington til California, Sierra Nevada

Utplantet utbredelse og bestand

Vrifuru ble innført til Europa i 1855 og ble først tatt i bruk i Norge på slutten av 1800-tallet til skogbruksformål. Grunnen til at man har valgt vrifuru framfor vanlig furu er at den ikke blir angrepet av snøskyttesoppen og har større volumproduksjon. Det har i den senere tid vist seg at den er utsatt for angrep av grein og knopptørkesoppen. Underarten subsp. contorta har først og fremst blitt benyttet i kystnære strøk, ofte til planting av lebelter, mens subsp. latifolia er plantet i fjellnære innlandsstrøk i Trøndelag og på Østlandet, men også helt nord til Finnmark. I perioden 1960 til 1990 ble det årlig plantet 2 – 3000 dekar med vrifuru. Det samlede utplantede arealet av vrifuru i Norge er på cirka 60 – 80 000 dekar. I Norden er vrifuru svært mye brukt i Sverige, hvor det er tilplantet cirka 6 millioner dekar (først og fremst i store plantefelt i Nord-Sverige, nord for 60. breddegrad), mens Island, Danmark og Finland har langt mindre arealer. Totalt i Norden er det utplantet cirka 6.5 millioner dekar^[5].

Fremmed art: Spredning og økologisk effekt

Vrifuru er tilpasset brann og treet slipper normalt ikke frøet før konglen utsettes for høye temperaturer. Skogbranner vil derfor utløse mange års frøproduksjon og gi en tett ny bestand. I Norden har det vist seg at vrifuru formerer seg selv uten skogbrann, noe som kan gi spredning ut fra plantefelt. Selv om mesteparten av frøene treffer bakken noen få meter fra mortreet, vil frøvingen gjøre at noe av spredningen vil skje med vinden, noe som øker potensialet for langdistansespredning^[6]. Gnagere (mus, rotter og ekorn) kan også ta med seg frø og dermed spre frøene over lengre distanser, noe som kan forårsake nyetableringer.

Vrifuru vokser raskere og er mer skyggetålende enn vanlig furu. Den er også istand til å etablere seg under skyggen av voksen furu-, gran-, og bjørkeskog, samt forstyrrede overflater som vegkanter. Den setter også kongler tidlig (<10 år), kan produsere opptil 17 000 frø og har relativt hyppige frøsettinger. Arealbruken rundt plantefelt vil påvirke sannsynligheten for etablering. I Norge har den spredt seg en del spesielt på Østlandet. Mens i Sverige viser undersøkelser at graden av selvforyngelse er høy, og varierer mellom 42 - 86 % i vrifurubestander eldre enn 30 år. I enkelttilfeller i Sverige er det dokumentert selvforyngelse så høyt som 820 moh. på Grönfjellet i Härjedalen^[7].

Vrifuru har en kraftig vekst sammenlignet med gran og furu, og vil relativt raskt stenge ut sollyset ned til undervegetasjonen. Dette vil kunne utkonkurrere andre stedegne arter. Effekten vil også avhenge av type treslagsskifte. I bestander av vrifuru skjer også nedbrytningen saktere enn i bjørkeskog, noe som vil få følger både for jordsmonn og vegetasjonen i bunnsjiktet^[8].

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vrifuru Pinus contorta som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
^ Mathismoen, Andreas Steenbuch (13. juli 2024). «Vrifuru utgjør en stor trussel: Nå skal den fjernes fra naturreservater». NRK. Besøkt 13. juli 2024. «Vrifurua [---} ble plantet ut på 1960, -70 og 80-tallet. Opprinnelig på grunn av problemer med elgbeite. | – Dette ødela produksjonen av norsk kvalitetsfuru. Den norske furua har også problemer med snøskyttem. Det er en sopp som lever under snøen. Vrifurua blir ikke angrepet av denne soppen i noen særlig grad, forteller representant for grunneier Statskog, skogkonsulent Rune Aamold.»
^ The conifer database (webside)
^ Øyen, B. H., H. L. Andersen, T. Myking et al. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge, Pages 40. Ås, Norway, Norsk Institutt for skog og landskap.
^ Sandvik, H. (2012) Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrær på biologisk mangfold. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning, 10(8), 1–42.
^ Engelmark, O. 2011. Contortatall i Sverige – ett storskaligt ekologiskt experiment. Fakta Skog. Ron från Sveriges Landbruks Universitet (SLU). N r 9. Arkivert 5. august 2014 hos Wayback Machine.
^ Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s.

Eksterne lenker

(en) Vrifuru i Encyclopedia of Life
(en) Vrifuru i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vrifuru hos Artsdatabanken
(sv) Vrifuru hos Dyntaxa
(en) Vrifuru hos ITIS
(en) Vrifuru hos NCBI
(en) Vrifuru hos The International Plant Names Index
(en) Vrifuru hos Tropicos
(en) Kategori:Pinus contorta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pinus contorta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pinus contorta – detaljert informasjon på Wikispecies
Fremmede arter i Norge: Pinus contorta økologisk risikovurdering Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
Fremmede arter i Norge: Pinus contorta faktaark Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vrifuru Pinus contorta som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.

[3] Mathismoen, Andreas Steenbuch (13. juli 2024). «Vrifuru utgjør en stor trussel: Nå skal den fjernes fra naturreservater». NRK. Besøkt 13. juli 2024. «Vrifurua [---} ble plantet ut på 1960, -70 og 80-tallet. Opprinnelig på grunn av problemer med elgbeite. | – Dette ødela produksjonen av norsk kvalitetsfuru. Den norske furua har også problemer med snøskyttem. Det er en sopp som lever under snøen. Vrifurua blir ikke angrepet av denne soppen i noen særlig grad, forteller representant for grunneier Statskog, skogkonsulent Rune Aamold.»

[4] The conifer database (webside)

[5] Øyen, B. H., H. L. Andersen, T. Myking et al. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge, Pages 40. Ås, Norway, Norsk Institutt for skog og landskap.

[6] Sandvik, H. (2012) Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrær på biologisk mangfold. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning, 10(8), 1–42.

[7] Engelmark, O. 2011. Contortatall i Sverige – ett storskaligt ekologiskt experiment. Fakta Skog. Ron från Sveriges Landbruks Universitet (SLU). N r 9. Arkivert 5. august 2014 hos Wayback Machine.

[8] Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]