Piero di Lorenzo de' Medici

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Piero de’ Medici (malt av Agnolo Bronzino)
Malt som unggutt i Cappella Sassetti, Consegna della regola (av Domenico Ghirlandaio).

Piero di Lorenzo de' Medici (født 15. januar 1472 i Firenze, død 28. desember 1503 ved Gaeta) var hersker over Firenze fra 1492 til 1494.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av Lorenzo de' Medici og Clarissa Orsini, og storebror til den senere pave Leo X.

Han ble utdannet av store personligheter som Angelo Poliziano til å kunne etterfølge sin far som hersker av Firenze. Hans tøylesløse, arrogante og udisiplinerte personlighet skulle imidlertid vise seg å gjøre det vanskelig for Piero at bekle embedet som hersker i Firenze.

Han ble gift i 1488 med Alfonsina Orsini.

Gran maestro i Firenze[rediger | rediger kilde]

Piero fikk overdratt myndigheten som leder i Firenze i 1492. Piero de' Medici var allsidig interessert. Han befattet seg med diktning, samlet på verdifulle håndskrifter og tok seg på vellykket måte av Medici-banken som hadde hensyknet men som nå ble mektig og sterk. Politisk sakforstand var imislertid ikke blant hans sterke sider.

To år etter at Piero kom til makten (1494) gjorde Karl VIII av Frankrike inntog i Italia med en stor militærstyrke og gjorde krav på den napolitanske trone. Karl VII var blitt fristet av Ludovico Sforza, il Moro, forhenværende regent i Milano, som kunne avsette sin nevø Gian Galeazzo Sforza og i stedet innsette kongen som hertug.

Etter å ha avgjort noen saker i Milano beveget Karl VIII seg mot Napoli. Han drog gjennom Toscana og lot noen soldater bli stående der for å sikre kommunikasjonen med Milano under felttoget. Piero forsøkte å være nøytral, men det var i Karls øyne uakseptabelt, og han planla å invadere Toscana. Pieros evne til å fremstå som upartisk var uansett ikke den helt store; han var (gjennom mor og hustru) dynastisk innbundet med Orsinislekten. Via denne adelsfamilien var han da videre knyttet til Napoli, og der,med i en konstellasjon som var i motsetning til franskmennene og dermed også mot dem hardt trengte milanesiske regent Ludovico Sforza som hadde latt dem få innpass i Nord-Italia.

Piero forsøkte etterhvert å yte motstand mot de franske planer, men kunne ikke hente megen hjelp i Firenze. Firenze led under Girolamo Savonarolas innflytelse, så selv hans fettere flyktet fra byen og Karl VIIIs tropper.

Piero oppgav hurtig og betingelsesløst kampen da Karl VIIIs tropper nærmet seg byen. Utilfredshet blant byens borgere førte til at Medici-familien måtte flykte. Palazzo-familien ble utplyndret, Republikken Firenze ble gjeninnført, og familien ble offisielt dømt til eksil. Den bosatte seg i de andre italienske stater og i resten av Europa.

Mens Spania og Frankrike i 1503 fortsatte kampen i Italia om herredømmet i Napoli, druknet Piero i Gariglianoflodens munning nær Gaeta mens han flyktet etter slaget som hans allierte franskmennene tapte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Volker Reinhardt (2004). Die Medici. Florenz im Zeitalter der Renaissance (3. utg.). München: C. H. Beck. s. 100–101. 
  • Ronald P. Stocker (1975). The Rise and Fall of Piero de Medici. 1492–1494. Texas Christian University: Dissertation. 
  • Götz-Rüdiger Tewes (2011). Kampf um Florenz – die Medici im Exil (1494–1512). Köln u. a.: Böhlau. s. 13 ff. 
  • Massimo Winspeare (2002). Die Medici. Das goldene Zeitalter der großen Kunstsammlungen. Livorno: Sillabe. s. 42–45. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Piero il Fatuo de' Medici – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons