Philippus Zhao Huaiyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Philippus Zhao Huaiyi
Født4. oktober 1880
Beijing
Død1929
Beskjeftigelse Misjonær

Philippus Zhao Huaiyi 趙懷義, (født 4. oktober 1880 i landsbyen Zhengfushi 正福寺 vest for Beijing i Kina, død 1929) var katolsk biskop i Xuanhua.

Han kom fra Zhengfushi, da en liten landsby om lag 15 li vest for Beijing. Han far døde for sin tros skyld under bokseropprøret i 1900. To av hans prester var trappister; den ene av dem døde noen få måneder etter sin prestevielse ved trappistenes kloster Yangjiaping 楊家坪聖母神樂院, den andre underviste ved juniorseminaret i Beijing. Moren var en svært from kvinne. Selv om hun var blind deltok hun daglig i messen sammen med sin svigerdatter.

Philippus Zhao begynte på juniorseminaret allerede 7. november 1893 og ble presteviet 27. februar 1904. Han var i fire år lærer ved juniorseminaret og deretter var han to og et halvt år sjelesørger i Xuanhua. Så var han i ti år misjonær i Xinan, og fire år leder for lærerskolen knyttet til Xitangkirken i Beijing.

Da erkebiskop Celso Costantini kom til Kina som apostolisk delegat i 1922 valgte han fader Zhao Huaiyi som sin sekretær. Han tiltrådte 8. januar 1923.

Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Xuanhua 10. mai 1926. Han ble en av se seks kinesere som ble ordinert av pave Pius XI senere samme år. Hans biskoppelige motto var: «Jeg vil ofre meg selv til siste åndedrett». Det tok ikke lang tid før dette ble til virkelighet. I 1929 brøt det ut borgerkrig i deler av Hebei og Indre Mongolia, akkurat i det området hans bispedømme lå i. Mange flyktninger tok tilflukt i den katolske domkirken. En natt gikk biskop Zhao rundt og så til dem; ha så at mange frøs bittert, og gav dem sin tunge kappe. Han pådro seg raskt en influensa som reaktiverte en tidligere og langvarig sykdom. Han kom seg ikke, og døde.

Kilder[rediger | rediger kilde]