Philip Paul Bliss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philip Paul Bliss
Ppblisscdv.jpg
Født 22. mai 1813 Clearfield County,
USA Clearfield County, Pennsylvania.
Død 13. februar 1883 (69 år)
USA Ashtabula, Ohio
Statsborger i USA
Sjangre/
former
Salmer, gospel

Philip Paul Bliss (født 9. juli 1838, død 29. desember 1876) var en amerikansk komponist, dirigent, salmedikter og gospelsanger. Han skrev mange kjente salmer som «Almost Persuaded», «Hallelujah, What a Saviour!», «Let the Lower Lights Be Burning», «Wonderful Words of Life», og melodien til Horatio Spaffords «It Is Well with My Soul». I Norge er han representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Philip Bliss ble født inn i en praktiserende metodistfamilie, hvor han ble oppmuntret til daglig bønn og fikk lov til å utvikle lidenskapen sin for sang og musikk. Da Bliss var barn flyttet familien mye rundt, og han hadde ikke lite formell utdannelse. Den undervisningen han fikk var mye av moren som underviste om Bibelen.

Lærer[rediger | rediger kilde]

Da han var 11 år gammel dro han hjemmefra for å klare seg selv, og mens han tok diverse jobber fullførte han også skolegang som trengtes for å bli lærer. Som 17-åring var han kvalifisert lærer, og fra året etterpå var han skolemester på en skole.

I 1857 traff han sanglæreren J. G. Towner. Denne så talentet Bliss hadde, og gav han sangtimer. Bliss traff også William B. Bradbury som overtalte ham til å bli musikklærer. Han flyttet til Rome i Pennsylvania for å jobbe, og der traff han også hun som ble hans kone. Lucy J. Young kom fra en musikalsk familie, og oppmuntret ham til å fortsette med musikk. Da de giftet seg i 1859, gikk han inn i den presbyterianske kirke, der hun var medlem.

Fra han var 22 år gammel jobbet han som omreisende musikklærer. Det var også på denne tiden han begynte å komponere.

Evangelist[rediger | rediger kilde]

I 1864 flyttet ekteparet til Chicago. Bliss var da 26 år. Han be der kjent som sanger og lærer, og skrev flere gospelsanger. Han tjente 100$ for en konsertserie som varte i to uker, og ble forundret over at man kunne tjene så mye penger på så kort tid. Etter enda en turne, denne mislykket, fikk han jobb hos Root and Cady Musical Publishers, hvor han jobbet fra 1865 til 1873. I jobben ledet han musikksamlinger, sangskoler og konserter, og han fortsatte med å skrive salmer, som ofte ble publisert i bøker gitt ut av arbeidsgiveren hans.

I 1869 slo Bliss sammen med Dwight L. Moody. Moody og andre oppfordret Bliss til å si opp jobben og ble fulltidsevangelist. I 1874 gjorde Bliss dette og ble sangevangelist på fulltid. Han tjente etterhvert store summer på rettighetene til sangene sine, og gav mye penger til veldedighet og til misjonsprosjekter.

Død[rediger | rediger kilde]

Philip Paul Bliss

Den 29. desember 1876 reiste Bliss og hans hustru med toget Pacific Express og nådde fram til Ashtabula i Ohio. Mens toget var i ferd med å krysse en bru, kollapset den, og alle vognene falt i dalen under. Bliss unnslapp fra vraket, men toget tok fyr og han vendte tilbake for å redde sin hustru. Begge døde og ingen av deres legemer ble funnet. 92 av de rundt 160 passasjerene er antatt å ha dødd i det som er kjent som Jernbanekatastrofen i Ashtabula-elven.

Ekteparet etterlot seg to sønner, George og Philip Paul, som da var henholdsvis fire og to år.

Et monument for Bliss ble senere reist i Rome, Pennsylvania.

Det ble siden funnet i hans koffert, som på en eller annen måte hadde overlevd kollisjonen og den påfølgende brannen, et manuskript som inneholdt sangteksten til den eneste velkjente gospelsangen som han selv ikke skrev melodien til. Ikke lenge etter fikk denne sangen en spesialskrevet melodi av James McGranahan. Den ble den ene av de første sangene som ble innspilt av Thomas Alva Edison. Sangen var «I Will Sing of My Redeemer».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McCann, Forrest M. (1997): Hymns and History: An Annotated Survey of Sources. Abilene, TX: ACU Press. ISBN 0-89112-058-0, s. 154, 359-360.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ninde, Edward S. (1921): The Story of the American Hymn, New York: Abingdon Press.
  • Wells, Amos R. (1914): A Treasure of Hymns, Boston: United Society of Christian Endeavour

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]