Peter Tosh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Tosh
FødtWinston Hubert McIntosh
19. okt. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grange Hill
Død11. sep. 1987[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (42 år)
Kingston
BeskjeftigelseGitarist, sanger og låtskriver, plateartist, keyboardist Rediger på Wikidata
NasjonalitetJamaica
GravlagtBluefields, Jamaica (Westmoreland Parish, Jamaica)[6]
UtmerkelserFortjenstordenen
Musikalsk karriere
PseudonymPeter Tosh, Peter M.Tosh
SjangerReggae,[7] ska, Rocksteady
InstrumentGitar,[8] fiolin, vokal,[8] melodika, tangentinstrument, perkusjon
Aktive år1961–1987
PlateselskapStudio One, Columbia Records, Rolling Stones Records, EMI
Nettstedhttps://petertosh.com/
IMDbIMDb
Peter Tosh på Commons
Peter Tosh

Peter Tosh (født Winston Hubert McIntosh 19. oktober 1944 i Grange Hill, Westmoreland, Jamaica, død 11. september 1987) var en jamaicansk reggaeartist, som i tillegg til sin musikerkarriere var kjent for sitt budskap om Rastafari, menneskerettigheter, og legalisering av marihuana. Tosh var en multiistrumentalist, og spilte blant annet gitar, melodika og clavinet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Winston vokste opp hos sin tante i Grange Hill. Hun døde da Tosh var 15 år gammel. Da flyttet han til sine fettere og kusiner i Kingston, nærmere bestemt i slumområdet Trenchtown.[9] Han begynte tidlig å spille musikk, ifølge Tosh selv, laget han sin første gitar allerede da han var cirka fem år gammel.[10]

Etableringen av The Wailers[rediger | rediger kilde]

Som tenåring møtte Tosh Robert Nesta Marley (Bob Marley) og Bunny Livingstone (Bunny Wailer) gjennom sin musikkveileder Joe Higgs. De tre tenåringene begynte snart å komponere musikk sammen. I 1962 dannet de tre gruppen The Wailing Wailers sammen med Junior Braithwaite og de to korjentene Beverly Kelso og Cherry Smith. På denne tiden dominerte den populære musikksjangeren ska musikklivet på Jamaica. The Wailing Wailers ga ut sin første ska-hit «Simmer Down», med en tekst som oppfordret gjengene og beboerne i Kingston om å roe seg ned og ikke slåss.[trenger referanse] Singelen ble en suksess.[11] I 1965 brøt de to jentene og Braithwaite med the Wailing Wailers; Peter Tosh, Bunny Wailer og Bob Marley fortsatte som trio.

The Wailing Wailers hadde en pause på midten av sekstitallet. Bob Marley dro til sin mor i USA. På denne tiden var Peter Tosh blitt svært interessert i Rastafar-I, og sine afrikanske røtter.[trenger referanse] Da Marley kom tilbake til Jamaica i 1967, var både Tosh og Bunny med i «Twelve Tribes of Israel, Rastafar-I Movement».

Utover på 1970-tallet forsøkte The Wailing Wailers å få et gjennombrudd med sin musikk. De kom i kontakt med produsenten Lee «Scratch» Perry, som etter kort tid solgte The Wailing Wailers' demoer og opptak til England, riktignok uten bandets samtykke. Det britiske plateselskapet Island Records fikk tak i disse opptakene, og tilbød platekontrakt. I 1973 forenklet gruppen navn til The Wailers og ga ut sitt debutalbum Catch a Fire.

Senere samme år ga The Wailers ut albumet Burnin, som inneholder låter som blant annet «Get Up, Stand Up» og «I Shot the Sheriff». Burnin ble en suksess på det internasjonale markedet, særlig i Europa. The Wailers hadde flere turneer i Storbritannia på denne tiden.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

I 1974 bestemte både Peter Tosh og Bunny Wailer seg for å bryte med The Wailers og satse på en solokarriere. I 1976 ga han ut sitt første soloalbum, som fikk tittelen Legalize It. Medlemmene fra The Wailers medvirket på platen som backingband. Albumet ble svært populært på Jamaica, og coveret på plata ble oppfattet som en oppfordring til myndighetene om å legalisere cannabis.[trenger referanse] Året etter ga Tosh ut albumet Equal Rights. Denne utgivelsen inneholdt Tosh' egen versjon av sangen «Get Up, Stand Up», med en oppfordring til alle som føler seg undertrykket om å kjempe for sine rettigheter. Tosh gikk også ut mot apartheidstyret i Sør-Afrika med låta «Fight apartheid».

Etter utgivelsen av Equal Rights ville Tosh danne sitt eget faste band med seg selv som vokalist og låtskriver. Bandet Word, Sound and Power ble dannet i 1978. I dette bandet deltok blant andre trommeslageren Sly Dunbar og bassisten Robbie Shakespeare (Disse to er også kjent som «Sly and Robbie»).[12] Samme år spilte Tosh og Word, Sound and Power inn sin neste plate i The Rolling Stones' studio. Albumet Bush Doctor ble utgitt i 1978. Mick Jagger opptrer på albumets første spor og synger duett med Tosh på låta «Walk and Don't Look Back». Dette ble Peter Tosh internasjonale gjennombrudd.

I 1978 holdt han også konserten som ble kalt «One Love Peace Concert» i Kingston på Jamaica. Formålet med konserten var å stifte fred i Kingstons slumområder og på Jamaica generelt.[13] Mange kjente reggaeartister var invitert til å spille, blant annet Bob Marley and the Wailers, Culture, Jacob Miller and Inner Circle, Beres Hammond, Dennis Brown og ikke minst Peter Tosh and Word Sound and Power. Tosh benyttet seg av muligheten til å spille «Legalize It» og tente en «spliff». Flere måneder etterpå ble Tosh arrestert av politiet for besittelse av marihuana. Han ble banket helseløs på politistasjonen og slapp ut så vidt i live noen måneder etter pågripelsen.[14]

Tosh fortsatte samarbeidet med Rolling Stones' platestudio etter fengselsoppholdet. I 1979 ga han ut albumet Mystic Man. To år senere ga han ut sitt femte soloalbum, Wanted Dread and Alive, som inneholder sangene «Rastafar-I Is» og «Reggaemylites». Senere i 1981 trakk Sly og Robbie seg fra gruppa, og dermed gikk bandet Word, Sound and Power i oppløsning.

I 1983 kom Tosh tilbake med nytt band og det nye albumet Mama Africa. Samme år dro han på konsert i Nigeria. Deretter tok han en pause fra musikken. Mens Tosh var i Afrika opptrådte han på anti-apartheidkonserter, blant annet i Lesotho. Her fremførte han blant annet sangene «Fight on» (fra Mystic Man), «Apartheid» (fra Equal Rights),«Equal Rights» (fra samme album) og «Not Gonna Give It Up» (fra Mama Africa).

Etter oppholdet i Afrika kom Tosh tilbake med albumet No Nuclear War, som ble tildelt en Grammy for beste reggaealbum i 1987. Han returnerte til Jamaica i 1987.

Død[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter hjemkomsten, den 11. september 1987, brøt tre menn seg inn i huset hans. Bare Tosh og hans kone var alene hjemme til å begynne med, men det kom snart mange naboer og venner som ville prate med Tosh. Det hele endte med at mennene trakk våpen mot Tosh og noen få venner av ham som hadde klart å komme seg inn. Til slutt ble det avfyrt skudd. To av skuddene traff Tosh i hodet. Han døde like etterpå.[15] En venn av Tosh, discjockeyen Jeff «Free-I» Dixon, ble også skutt og drept. Flere andre ble også truffet og såret. Den offisielle forklaringen på drapet er at de tre mennene kom for å rane Tosh, men at han ikke hadde noen penger.[15][16] Likevel finnes det flere andre teorier rundt drapet på Tosh.[17][18]

Han etterlot seg ti barn, bl.a. Andrew Tosh, Jawara McIntosh, Aldrina McIntosh, Steve McIntosh og Niambe McIntosh.

"The Peter Tosh Museum" åpnet på Peter Tosh sin 72års fødselsdag, 19 oktober 2016 i Kingston, Jamaica.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • Catch A Fire (1973) med The Wailers.
  • Burnin (1973) med The Wailers.
  • Legalize It (1976)
  • Equal Rights (1977)
  • Bush Doctor (1978)
  • Mystic Man (1979)
  • Wanted Dread and Alive (1981)
  • Mama Africa (1983)
  • No Nuclar War (1987)

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • Captured Live (1984)
  • Live at the One Love Peace Concert (2000)
  • Live & Dangerous: Boston 1976 (2001)
  • Live at the Jamaica World Music Festival 1982 (2002)
  • Complete Captured Live (2002)
  • Live at My Father's Place 1978 (2014)

Samlingsalbum[rediger | rediger kilde]

  • The Toughest (1988)
  • Honorary Citizen (1997)
  • Scrolls of the Prophet: The Best of Peter Tosh (1999)
  • Arise Black Man (1999)
  • Black Dignity (Early Works of the Stepping Razor) (2001)
  • I Am That I Am (2001) [44]
  • The Best of Peter Tosh 1977–1987 (2003)
  • Can't Blame the Youth (2004)
  • Black Dignity (2004)
  • Talking Revolution (2005)
  • The Ultimate Peter Tosh Experience (2009)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Tosh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID peter-tosh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 6f662a24dd734396a0603910a97b7210, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, fr.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  8. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1865, Wikidata Q99181182 
  9. ^ «Peter Tosh Biography, Life, Interesting Facts». Famous Birthdays By SunSigns.Org (engelsk). 6. februar 2018. Arkivert fra originalen 28. juli 2021. Besøkt 29. juli 2021. 
  10. ^ «High Times Greats: Peter Tosh». High Times (engelsk). 16. oktober 2020. Besøkt 27. september 2021. 
  11. ^ Simmer Down number one hit (engelsk). Vibe Media Group. 1994. 
  12. ^ «Word, Sound and Power». jamaicansmusic.com. Besøkt 27. mars 2021. 
  13. ^ «Peter Tosh | Biography & History». AllMusic (engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 
  14. ^ «Tosh Brutalised» (engelsk). New Musical Express. 8. oktober 1978. Arkivert fra originalen 29. juli 2021. Besøkt 26. august 2021. 
  15. ^ a b «Gunmen Kill Peter Tosh, Reggae Star, in Jamaica». The New York Times (engelsk). 13. september 1987. ISSN 0362-4331. Besøkt 29. juli 2021. «A police detective said that Mr. Tosh had just returned from the United States and that the robbers apparently thought he had a large amount of cash with him. The detective added that the assailants had been tentatively identified, but that no arrests had been made.» 
  16. ^ «The night Peter Tosh was killed». jamaicaobserver.com. Jamaica Observer. 22. april 2012. Besøkt 27. mars 2021. 
  17. ^ Quattro, M. Peggy (11. september 2020). «The Murder of Reggae Legend Peter Tosh 1987 History». Reggae Report (engelsk). Besøkt 29. juli 2021. 
  18. ^ «Peter Tosh: Resistance Fighter Against Racism and Apartheid». www.telesurenglish.net (engelsk). 22. mars 2017. Besøkt 29. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Tosh&oldid=23651868»