Offentlighetsloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Offentleglova
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
Offentleglova
Type Lov
Virkeområde Norge
Vedtatt 19. mai 2006
I kraft 1. januar 2009
Formål Offentlighet
Nettside lovdata.no

Offentleglova (Lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009.[1] Målformen i loven er nynorsk.

Forarbeidene til loven er NOU 2003:30,[2] Ot.prp. nr. 102 (2004–2005)[3] og Ot.prp. nr. 9 (2005–2006)[4]

Loven erstattet Lov 19. juni 1970 nr 69 om offentlighet i forvaltningen,[5] som trådte i kraft den 1. juli 1971.

Loven ble også styrket i 2004 av at offentlighetsprinsippet ble slått fast i grunnlovens § 100 hvor det står: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. og som var et helt nytt tillegg i Grunnloven.

Offentleglova av 2006[rediger | rediger kilde]

Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).

Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt),[trenger referanse] (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.[6]

Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.

  • Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
  • Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
  • Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)[7]
  • Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
  • I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
  • Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
  • Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
  • Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)

Høsten 2014 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut på høring et forslag til endringer i offentleglova[8].

Offentlighetsloven av 1970[rediger | rediger kilde]

De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at

  • I utgangpunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
  • «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
  • Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
  • Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
  • Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager

Offentlighetslover i andre land[rediger | rediger kilde]

Omkring 70 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) «Ny offentleglov med forskrift tek til å gjelde 1. januar 2009. Pressemelding, publisert 17.10.2008. Nr.: 110 – 2008». Justis- og politidepartementet. 17. oktober 2008. Besøkt 18. mars 2009. 
  2. ^ (no) «NOU 2003: 30 Ny offentlighetslov. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. desember 1999. Avgitt til Justis- og politidepartementet 3. desember 2003.». Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 3. desember 2003. Besøkt 18. mars 2009. 
  3. ^ (no) «Ot.prp. nr. 102 (2004–2005). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 10. juni 2005, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)». Justis- og Politidepartementet. 10. juni 2005. Besøkt 18. mars 2009. 
  4. ^ (no) «Ot.prp. nr. 9 (2005–2006). Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 7. oktober 2005, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)». Justis- og Politidepartementet. 7. oktober 2005. Besøkt 18. mars 2009. 
  5. ^ Lovens forkortede tittel Offentlighetsloven ble tilføyd ved Lov av 8. mars 1996, nr 12.
  6. ^ Sivilombudsmann http://www.sivilombudsmannen.no/
  7. ^ sivilombudsmannen.no Krav om sammenstilling av og innsyn i opplysninger i Skatteetatens aksjonærregister Arkivert 5. oktober 2015 hos Wayback Machine. 10. juli 2014 (Sak 2013/2480)
  8. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet. [Høring - endringer i offentleglova - viderebruk av informasjon og gjennomføring av EUs endringsdirektiv til viderebruksdirektivet «Høring - endringer i Offentleglova»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]