Per Græsli
| Per Græsli | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. feb. 1903 Trondheim | ||
| Død | 26. juli 1945 (42 år) Karolinska universitetssykehus | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Johan Græsli (født 23. februar 1903 i Trondheim, død 26. juli 1945 i Stockholm)[1] var en norsk lege og motstandsmann. Han var tidlig aktiv i motstandsbevegelsen i Stavanger, blant annet med den illegale avisa Patrioten. I juli 1942 ble han arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han døde i Stockholm, på vei hjem fra fangenskapet.
Græsli ble sommeren 1945 tildelt St. Olavs Orden for sin innsats for medfanger.[1][2]
Før krigen[rediger | rediger kilde]
Per Johan Græsli var sønn av Ingeborg (født Kjærnes, 1876-1944) og gullsmed Olav Græsli (1880-1940).[1] Han tok artium i 1924 og medisinsk eksamen med laud i 1932.[3] Han giftet seg 13. januar 1933 med Ann-Marie Sivertsen (1903-?).[4][5]
Fra 1935 arbeidet Græsli som kandidat og reservelege ved medisinsk avdeling ved Rogaland sykehus.[3] Han var bosatt i Hetland, nabokommunen til Stavanger.
Krig og motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Græsli markerte tidlig sin motstand mot den tyske okkupasjonen av Norge. 17. mai 1940 hadde han en artikkel i Stavanger Aftenblad, med tittelen På en virkedag: Okkupasjonsmakten ville stanse feiring av dagen, men Græsli framhever at det er ikke den ytre feiringen det kommer an på. «Svulmende taler fra torget kan forbys, men ingen kan diktere dagen ut fra almanakken og ingen viske dens minne ut av norske sinn. Dagen er festdag for oss» ... «Og den dagen vil komme da det igjen blir vår i alle norske sinn. Da skal vi bygge opp i fred og frihet alt det som ble lagt øde.»[6]
Græsli var aktiv i mye motstandsarbeid i Stavanger, både i Milorg og i den illegale avisa Patrioten.[7][8]
Norsk Folkehjelp i Stavanger gjennomførte i desember 1940 et kurs om «husstellet i krigstid», der Græsli bidro med innslag om kosthold og helse. Kurset ble videreført som et korrespondansekurs, der også Græsli var med som veileder.[9]
Tidlig i 1941 forsøkte Græsli å komme seg over til England, og fra Ola Horve fikk han hjelp til skyss med en fiskebåt fra Skudeneshavn. Reisen skulle gjennomføres sammen med Michael Haaland, som også hadde vært aktiv i Patrioten. Rett utenfor Skudeneshavn fikk imidlertid fiskebåten motorstopp. Både Græsli og Haaland var kledd som fiskere, og tyskerne som inspiserte den havarerte båten, fattet ikke mistanke. Englandstur ble det ikke noe av.[10]
Hjemmefronten i Rogaland ønsket å etablere et lite feltsykehus, som kunne bruke i samband med flyangrep i distriktet. Det ble samlet inn førstehjelpsutstyr og medisiner i stort omfang, i starten ledet av dr. Nils Blåflat ved Rogaland sykehus. Græsli bidro også aktivt til dette arbeidet, og han overtok ledelsen da Blåflat reiste til England i 1941.[11] Blant annet skaffet han til veie flere liter med morfin.[12][13]
Arrestasjon og fangeopphold[rediger | rediger kilde]
Græsli ble arrestert 1. juli 1942. Kort tid etter arrestasjonen ble han overført til Grini fangeleir. I mai 1943 ble han sendt videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.[14][15]
Sachsenhausen hadde seks sykebrakker, kalt Revier, og her ble Græsli plassert. Hit kom fanger som av en eller annen grunn trengte medisinsk hjelp og som hadde fått fritak fra tjeneste. På Revier arbeidet Græsli sammen med flere norske leger, blant andre Sven Oftedal, Anders Daae og Paul Ernst Gløersen.[16]
Græsli pådro seg flere ganger lungebetennelse, og ved nyttår 1945 måtte han til sengs for fjerde gang med sykdommen.[17] Han ble reddet ut fra Sachsenhausen med de hvite bussene, men var da sterkt medtatt av sykdommen. Oppbyggingen av sykehuset i leiren Neuengamme ble den siste arbeidsinnsatsen hans. Derfra ble han fraktet med syketransport til Sverige, der han ble lagt inn på Karolinska Sjukhuset i Stockholm.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
I juli 1945 ble Græsli utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og tildelingen ble utført ved Karolinska Sjukhuset, av Sven Oftedal. Fru Græsli var tilstede ved overrekkelsen.[18] Græsli fikk ordenen for «fortjenester ydet politiske fanger i Tyskland 1942-1945».[19]
I bladet VVN-Nachtrichten, for tidligere fanger fra konsentrasjonsleirene, gir den tidligere tyske fangen Franz Ballhorn i 1948 Græsli et svært varmt skussmål. Han omtaler Græsli som «den norske bjørnen»: «Sven Oftedal og Per Græsli har reist seg uforgjengelige minnesmerker i hjertene hos sine kamerater fra Sachsenhausen».[20]
Hetland kommune reiste i 1949 en minnestein over de 53 fra kommunen som mistet livet under verdenskrigen. Navnene til samtlige falne er inngravert, inkludert navnet Per Græsli. Steinen ble reist på kirkegården ved Hetlandskirken. Utkast til steinen er laget av Erik Haugland.[21]
I Stavanger er Græsli hedret med gatenavnet Doktor Græslis vei i bydelen Våland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Våre falne 1939-1945. 1. Grøndahl. 1949. s. 721.
- ^ «Per Græsli død». Aftenposten 30. juli 1945 (krever abonnement). Besøkt 18. mai 2023.
- ^ a b «Dr. Græsli død»
. Stavanger Aftenblad. 28. juli 1945. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ «Ann-Marie Græsli». Digitalarkivet. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ I. Kobro (1938). Norges læger. Aschehoug. s. 146.
- ^ «På en virkedag». Stavanger Aftenblad. 17. mai 1940. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ P.A. Holst Patrioten s.44-45
- ^ Trygve Wyller, Knut Stahl (1962). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. Stabenfeldt.
- ^ Hus-stellet i krigstid. Stavanger: Norsk Folkehjelp. 1941.
- ^ P.A. Holst Patrioten s.28
- ^ Bernhard Oliver Lund (1960). Det hendte i Rogaland. Stavanger Aftenblad. s. 18.
- ^ Per Asbjørn Holst (1995). Død om så det gjelder. Trygve Holst 1907 - 1945. Falt for sitt land. Stavanger: Forlag Per A. Holst. s. 54-57. ISBN 82-993520-1-0.
- ^ Per Asbjørn Holst (2009). Strand under krigen. Stavanger: Forlag Per A. Holst. s. 54-57. ISBN 82-91947-53-8.
- ^ «Per Johan Græsli». Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ Trygve Bratteli (1980). Fange i natt og tåke. Oslo: Tiden. s. 47. ISBN 8210020056.
- ^ Kristian Ottosen (1990). Liv og død. Historien om Sachsenhausen-fangene. Oslo: Aschehoug. s. 185ff. ISBN 82-03-16484-6.
- ^ «Dr. Per Græsli. Minneord av Sven Oftedal». Arbeiderbladet. 30. juli 1945. s. 4.
- ^ «Da dr. Græsli fikk ridderkorset». Stavanger Aftenblad. 1. august 1945. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 485.
- ^ «-De hører til de sanne helter». Stavanger Aftenblad. 20. oktober 1948. Besøkt 18. mai 2023.
- ^ «Minnesmerket over Hetlands falne blir avduket søndag». Stavanger Aftenblad. 25. november 1949. Besøkt 18. mai 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Per Asbjørn Holst (1995). Patrioten. Illegal avis i 1942. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-0-2.