Peder Iversøn til Fritsø

Peder Iversøn til Fritsø
Peder Iversøn til Fresje (gravplate i Hedrum kirke) Arnstein Rønning
Født		22. jan. 1551 Fresjeborgen
Død		4. okt. 1616 (65 år) Fresjeborgen
Ektefelle		Margrethe Breide
Far		Iver Jenssøn til Fritsø
Mor		Karen Olavsdatter Galle
Søsken		Katrine Ivarrsdottir Baden
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Hedrum kirke
Våpenskjold
Peder Iversøn til Fritsø på Commons

Herregården (Larvik) ble bygget av Ulrik Fredrik Gyldenløve på grunnen til den gamle gården Dragenes som Peder til Fritsø makeskiftet til seg (dagens fengsel nærmest)

Peder Iversøn til Fritsø (1551–1616) var lensherre i Brunla og Numedalens len.

Bakgrunn og familie

Peder Iversøn var født på Fresje ved Farris i nåværende Larvik kommune i 1551 «Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag».^{[trenger referanse]}

Foreldre

Hans fedrene slekt er blitt kalt både Jernskjegg (uriktig) og Baden (offisielt). Jernskjegg er de blitt kalt på grunn av likheten mellom våpnene til Baden og Jernskjegg. Han ble aldri kalt verken Jernskjegg eller Baden i samtiden. Foreldrene var Iver Jenssøn til Fritsø og Karine Olavsdatter Galle. Flere opplysninger om anene hans finnes i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk.

Utdanning

Peder gikk først på skole i Oslo, studerte så i Rostock og gikk deretter i tjeneste i marinen hos slektningen, admiral og lensherre over Brunla len, Hans Lauridsen til Oddenstrup.

Ekteskap

Peder ble gift med Margrethe Joakimsdatter Breide til Nørgaard (oppreist kronet løve). Hun ble undervist av huslærer til hun var 7 år og kom så i klosterskole – slik det var vanlig. Mora døde da hun var ca. 10 år og hun kom da til en slektning på Akershus, som var gift med stattholder Poul Huitfeldt. Det var han som holdt bryllup da hun ble gift med Peder Iversøn i Halmstad i 1579. Far til Margrethe Breide var Joachim Breide til Vorgård. Han var bror av Karen Breide, gift med Gunde Lange d.e. Foreldre til Joachim og Karen var Hans Breide og Tale Emmiksen. Det er en minnestein over Joakim i sakristiet i Hammelev kirke.

Mor til Margrete Breide var Emerence Emmiksen. Anene hennes kan studeres nærmere i artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk.

Datteren Emmerentze

Datter til Peder til Fritsø, Emerense eller Emmerenze, var født 1587 og døde 1639. Hun var først gift med Hans von Mehlen, seinere med Klaus Eilertsen Brockenhus. Emmerentze og ektemaken Klaus Eilertsen Brockenhus hadde godset Fresje en kort periode fra 1617 til 1623. Brockenhus var landdommer på Fyn. Han hadde kausjonert for slekt og venner (over 100.000 rdl), og måtte ut med kontanter da kongen sa opp lånene. Den 15. desember 1623 solgte Brockenhus derfor Fresje til Gunde Lange.

Sønnen Iver

Peders eneste sønn, Iver (d.y.), studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne.

Utdrag fra likprekenen

Likprekenen over Peder ble holdt av Peders egen "hoffprediger", Hans Jersin – Jersins gravplate finnes i kirkegolvet i Hedrum kirke; navnet på gravplaten er Johannes Jacobssøn Jersenius, og han døde i 1637. Likprekenen lød

Han var Hjemme til sit 7de Aar opfødt og oplært i Gudsfrygt og sin Børnelærdom, da sendte Forældrene han til Oslo Skole at informeres i boglige Kunster, Skrivning, Læsning og anden Gudlighed, Tøigtighed og gode Sæder; og der var han i 3 Aar, derpaa sendte de ham til Rostok for at lære det Tyske Sprog og bevandre sig udi Tyske Steder og øve sig adskillige ridderlige Øvelser. Der ophold han sig ligeledes i 3 Aar; For at han ydermere kunde prøve og forsage Verden forskrev hans Fader ham til sin Broderson, Hans Laurizsøn til Odenstrop j Sjæland, som den Tid var K. F2 Skibsamiral, og i hans Tjeneste var Peder Jfverssøn i 3 Aars Tid. Derpaa blev han sat til Chfer Valkendorp til Glorup, og paa 3 Aars Tid i hans Tjeneste lod sig bruge udi den anden Svenske Fejde, som en Ærlig Adelsmand, vel anstod.

Nu var han paa sit 19de Aar, og da kaldte hans Fader, som befandt sig svagelig, formedelst sin Alderdom, ham Hjem, og da han havde været Hjemme ½ Aars Tid, døde Faderen [dette bliver omtr. 1570 eller 1569]. Efter Faderens død holdt han med sin Søster, Jfru Ulfvilde Jfversdatter, Hus paa Fridsø paa 10 Aars Tid.

A. 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning, og imedlertid beflittet sig paa at holde hver ved Norges Lov og Ret, den Fattige saavelsom den Rige, og altid lagt sig efter at ville have alle og hver, den F. saavelsom den R. til Vens, saa meget muligt.

Perioden 1588–1593

• Brev datert "Kjøbenhavn mense Julio 1588": Hans Pederssøn [Litle], embedsmann i Nedenes len og Peder Ivarssøn, embedsmann i Brunlag len får brev om at de skal være tilstede når Axel Gyldenstjerne overtar Akershus slott og len. De skal bevitne hvilket inventar han overtar og i hvilken forfatning bygningen på slottet og ladegården er, dessuten skal de sjekke skogenes forfatning og hva som finnes på ladestedene i lenet osv.
• Peder var i 1589 vert for kong Jakob av Skottland.
• Peder Iverssøn og Hans Pederssøn [Litle] fikk i brev datert 12. mars 1589, beskjed om å begi seg til Akershus og holde seg i "Slotsloven" inntil Axel Gyldenstjerne vender tilbake fra Kjøbenhavn.
• Peder Iverssøn til Fritsø fikk 30. juli 1589 forleningsbrev på tre gårder i Brunla len, som kalles Dolven, Hollien og Andersvik, mot en årlig avgift på 10 gamle daler – som skal gis til lensmannen på Akershus.
• Det foretas et makeskifte 4. mars 1592 mellom Kong. Maj. og Peder Iverssøn og hans søster Ulfhild. Kronen har tatt en part av Ulfhilds gård Krosser på Jeløya og benyttet denne for saghestene på Moss. Som vederlag får nå jomfru Ulfhild og hennes arvinger en anpart i en liten gård kalt Frosthvet i Brunlag len i Hedrum sogn. Den gir 2 pd laks i landskyld "endog der til samme Gaard ingen Laxefiskende eller noget andet Fiskeri liggendes er". Peder er "hendes rette Lagverge".

Barselsgilde for sønnen Iver i 1593

Biskop i Oslo, Jens Nielssøn, besøkte Fresjeborgen flere ganger. En gang kom han over isen på Farris. Han deltok også i barselsgildet da Peder Iversøn døpte sønnen Iver 23. september 1593. Da var bygg nr 2 nettopp gjort ferdig. Biskopen har beskrevet interiøret i Fresjeborgen på denne måten:

Den store sall, som folckit vaare til giest vdj, vaar megit stor, och panelet rund omkring baade vegger och tag, och vaar megit statteligt giort och vdgraffut. Och vaar altsammen farffuit met guel farffue och somesteds suart besprengd och met oliefarffue, saa at det glimmet deraff

Hans Dresselberg var kjøkemester (var giftet inn i Galle-ætta). Magister Halvard Gunnarssøn var en av fadderne. I borgstuene satt "den gemeine mann". Gildet foregikk i den nye storsalen. Biskopen listet opp hele bordplasseringen – et herrebord og et damebord:

Herrebordet

1. Øverst ved herrebordet satt Peder Iversøn.
2. Nærmest ham satt Oluf Galle, barnebarn av Oluf Galle d.e. og fetter av Peder Iversøn. Rett overfor ham satt Skiens lagmann Pros Hørby, som var Peders svoger.
3. Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup, sønn av Peders søster Karen. Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen; han var barnebarnsbarn av Svend Galde og Kristin Kane og barnebarn av Vincents Lunge og Margretha Gyldenløve, og dermed oldebarn av fru Inger til Austråt.
4. En sønn av Oluf Galle d.y. (antakelig Gaute eller Gude Galle, gift seinere med Helvig Marsvin, søster til Helene gift Urup og Ellen gift Munk). Tvers over satt biskop Jens Nilssøn. Peder gav biskopen en hollandsk ost som han selv hadde fått på Fresje. Han mottok i samme anledning ei forgylt sølvkanne i gave fra Margrethe Breide, og en spekelaks av kapellan Peder Nilssøn i Hedrum, som ble kapellan i 1589 og delvis lønnet av Peder Iverssøn og jomfru Ulvilde.
5. Jon Kristensen, og rett overfor han magister Halvard Gunnarsen (lærer ved latinskolen i Oslo og en av Oslo-humanistene). Han var gift med Anna Rasmusdatter Hjort – niese til biskop Jens Nilssøns hustru.
6. Mads Hansen Loe (sønn av skriveren på Fresje). Mads ble seinere prest i Tjølling. Tvers over satt prest i Sandar Peder Vermundsen (Vemundsen). Han var gift med Ragnhild, datter av borgermester i Tønsberg Laurits Holk.
7. Lagmann i Tønsberg Jørgen Lauritsen. Tvers over satt prest i Tjølling Peder Kristensen Huiid.
8. Rådmann i Skien Peder Jørgensen (gift med ei datter av Jørgen von Ansbach). Tvers over satt prest i Hedrum Laurits Nilsøn.
9. Byfogd i Tønsberg Kristen Jørgensen. Tvers over satt prest i Flesberg Pål (Jenssøn).
10. Rådmann i Oslo Mikkel Funtin (=van Thien). Om ham er kjent at han holdt åpen vinkjeller under rådstuen i Oslo, solgte trelast til Spania og kranglet om en arv etter Oluf Kalips; arvingen var hustruen Tore. Tvers over satt prest i Brunlanes Nils Jenssøn. Han gav biskopen et kvarter laks i gildet.
11. Erik Olsen. Tvers over satt kapellan i Rollag Peder (Laurentiusen).
12. Jens Jacobsen. Tvers over satt kapellan i Sandar, Hans Kristoffersen.

Det var også andre gjester ved herrebordet

Damebordet

1. Øverst ved bordet satt Margrethe Breide, barnets mor.
2. Nærmest henne satt Kristine Iversdtr Hørby (gudmor for barnet og Peders søster). Tvers overfor henne satt Helge Marsvin (gift med Aksel Urup).
3. Dorte Mauritzdtr (Oluf Galles hustru). Tvers over satt Karen Prosdatter Hørby (gift med farens etterfølger som lagmann i Skien, Knud Knudssøn til Nørholm – adelsmann fra Friesland som ble avsatt i 1603 og forvist fra Skien i 1615).
4. Margrethe Pedersdtr (g.m. Anders Clausson Huitfeldt til Tronstad - Hurum). Tves over satt jomfru Maren Lystrup (datter av Laurits Nilssøn Lystrup til Barland).
5. Berte Tønnesd Galle (g.m. Hans Dresselberg – han var oppført som adelig uten len i 1588, bodde på Veele [Veel], Torsnes sogn i Borge i 1594). Tvers over satt jomfr Adelus Lystrup. Hun var i tjeneste på Fresje 3 år seinere (1596) og ble gift (2. gang) med sogneprest i Søgne, Kristen Jensen Schjelderup (sønn av biskopen i Bergen).
6. Elsebeth (g.m. lensherre i Skjeberg Peder Brockenhus). Tvers over satt på de neste plassene noen "rett små jomfruer".
7. Maren Lykke (gift 21. februar 1585 på Skovsgaard/Skovsbo i Danmark med befalingsmann i Rakkestad len, Thomas [Thommes] Normand.
8. Dorte Juel (enke etter lensmann i Bratsberg Henrik Brockenhus som døde i 1588.
9. Ulfhild Iversdtr til Meløe – tante til dåpsbarnet. Hun var ugift, og ble antakelig derfor plassert så langt nede ved bordet.
10. Ingjerd Prosdtr Hørby.
11. Anne Hansdtr Litle (gift 5 år seinere med Gunde Lange og overtok Fresje).
12. Margrethe Brockenhus. Peder Iverssøn måtte ta på seg vergemål for henne i tidsrommet 1608-1616.
13. Sofie Brockenhus (datter av Henrik Brockenhus - hun var bare spedbarn da faren døde i 1588).
14. Boel Olufsdtr Galle.
15. Karen Olufsdtr Galle.

Perioden 1593–1599

• Peder fikk brev datert 29. sept 1593, at han skal hugge og føre til ladestedene 2 tylfter ekebjelker, 17 alen lange. Majesteten behøver disse til Bremerholmen "og Orlogsskibenes Forbygning".
• 15. februar 1596 fikk Peder igjen brev om å hugge 27 tylfter eketømmer, den ene halvpart 12 alen, den andre 10 alen lang og en halv alen i kanten, "til nogen forfalden Bygning paa Kronborg Slot".
• Axel Gyldenstjerne fikk brev datert 27. februar 1596 om at han til sommeren skal komme ned til Kjøbenhavn, og at han da må sørge for at Hans Pederssøn [Litle] og Peder Iverssøn blir "beliggendes udi Slotsloven paa vort Slot Akershuus tilstede og med altingest udi eders Fraværelse at have god og flittig Indseende, at intet bliver forsømmet enten med Bygninger der paa Slottet eller udi andre Maader osv".
• Ove Juel og Peder Iverssøn fikk brev datert 4. mai 1596 om at de skal hjelpe skipper Laurits Friis med folk og annet, da han er oppsendt med Kong. Maj.s jagt "Karudsen" for å få tak i så mye østers (blåskjell?) som mulig er.
• Peder Iffuerssenn til Fressøe fikk brev om å møte til kongekroningen 24. aug 1596.

• 24. des 1599 fikk Peder Iverssøn til Fritsø forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden "som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len".

Perioden 1599–1614

• 27. nov 1600 får Peder brev "at han lader hugge Tømmer udi hans Len nu i Vinter og lader skjere udi Planker 20 Tylvter, 31 Tommer tykke, item 20 Tylvter Planker, 3 Tommer tykke, efter det Maal, som K. Maj.s Skibsbygger her paa Holmen [København] har givet denne Tømmermand Maal med sig, og bestille, at samme Planker heller blive skaarne tykkere end tyndere. Desligeste skal han ogsaa lade hugge der i Lenet 100 Stykker Indholt, 2 Tylvter Barkholt, 1 Tylvt Bjelker, og forne Tømmer og Planker lade nederføre til Ladestedet til paa Foraaret, K. Maj. det med Skib kan lade hente".
• 23. april 1601 fikk Peder brev om å skulle ligge "udi Slotsloven paa Akershuus" mens Jørgen Friis til Krastrup er fraværende.
• Peder får brev datert 12. mai 1601 om at kongen sender opp en berggesell ved navn Elias Paus, som "er erfaren paa adskillig Metal og Bergverk". Han skal vises steder i lenet der det kan være muligheter for bergverksdrift.
• Åpent brev til (Peder Iverssøn og) bøndene i Brunla len datert 17. des 1601, at "saa tidt I blive tilsagt, at gjøre lige Egt og Arbeide af eders Gaarde, I paabo, som andre vore og Kronens Bønder og Tjenere pligtige ere at gjøre osv" (motvillighet vil bli tilbørlig straffet).
• I 1602 er Peder med på en "besigtigelse" mellom K. Maj. og Hans Pederssøn [Litle] til Sem.
• Fredrik Lange fikk brev datert Sem 17. sept 1602 "at tilsige 100 Mand af Kronens Tjenere i hans Len, hvilke strax skulle rydde en Ertsgrube i Sandshverv Prestegjeld, der skal findes under en Sag, som Peder Iverssøn til Fritsø har standendes paa den Elv Louffen [Lågen], eftersom K. Maj. er til Sinds samme Ertsgrubes Leilighed at forfare og vil have et Rids [riss] af den".
• Peder er involvert i arvestriden etter Oluf Kalips – brev datert Sæm 27. okt 1602.
• Brev 6. juli 1603 til Olaf Galde og Peder Iverssøn om å "besigte" mellom kgl. Maj. og Jørgen Friis (makeskifte av gårdene Aker og Kiile/Nøkkeland).
• Brev datert Bergenhuus 12. juli 1604 der bl.a. Olaf Galde til Thom og Peder Iverssøn til Fritsø blir bedt om å megle i en trette om "et Markeskjel [grenseskille] mellem Bergens By og Lungegaard Mark". Partene som trettet var Knut Bildts børn og borgermester og råd i Bergen. 24. juli blir de bedt om å dømme i saken.
• I brev datert Bergenhuus 24. juli 1604 blir Anders Green, Olaf Galde og Peder Iverssøn befalt å vurdere en gård i Bergen.
• Brev datert Bergenhuus 25. juli 1604 med befaling til Peder Iverssøn og Hans Bülow vedrørende et makeskifte mellom Kgl. Maj. og Knut Knutsson. De skal undersøke begge gårdene og sende besiktigelsen til Kantselliet.
• Peder får brev datert København 1. okt. 1604, om rostjeneste av en gård, Gaasevad i Halland, som han har kjøpt, og der det gis godkjenning for at rostjeneste for gården ytes i Norge i stedet for i Danmark.
• Brev datert 12. febr 1605. Dorette Christensdatter er død. Hun har vært forlenet med gården Eidsteen på livstid. Peder blir nå bedt om å legge den inn under lenet (og betale avgift for den også).
• Brev datert 25. mars 1605: Olaf Galde og Peder Iverssøn blir befalt å være tilstede ved et skifte mellom Fru Anna Skinkel til Fos, afgagne Hans Pederssøns [Litle] Efterleverske og hendes Børn og Medarvinger...
• Brev datert 8. mars 1607: Olaf Galde til Thom og Peder Iverssøn til Fritsø blir bedt om å megle eller dømme i en tvist mellom statholder Jørgen Friis og Jakob Hanssøn – fordum skriver, og Hans Jakobssøn, nu skriver paa Akershuus, om deres Regnskaber.
• Brev datert 7. aug 1607, der Fredrik Lange, Olaf Galde, Peder Iverssøn og Henning Valstrup blir befalt å undersøke klager fra bønder i Eker len mot Laurits von Hadelen.
• Brev datert 27. nov 1607, der Peder Iverssøn og Olaf Galde gis befaling om å "besigte" mellom Kgl. Maj. og Fru Dorette Juel til Elline.
• Brev 30. april 1608, der Fredrik Lange og Peder Iverssøn "hver dennem Bøgetømmer til 50 Lester Tønder i sit Len at lade hugge og samme siden til Saltverket udi Langesund at fremskikke".
• Brev 17. juni 1608, der Peder Iverssøn blir bedt om å påta seg vergemål for Jomfru Margreta Brockenhuus til N., da hennes rette verge, Peder Brockenhuus er død og hennes foreldre har etterladt henne stor gjeld.
• I brev 25. jan 1609 nevnes 120 soldater som Peder Iverssøn har skaffet til veie og som skal via Akershus og til Sverige.
• Brev av 21. feb 1609, der Peder Iverssøn og Olaf Galde (igjen?) blir befalt å besikte "det Gods som Fru Dorthe Juul til Magelaug af Hs. Maj. underdanigst er begjerendes".
• Brev 19. mars 1609, der Peder Iverssøn og lagmann i Skien, Engel Jenssøn, blir bedt om å registrere og opptegne gods og løsøre etter Hans Bülow.
• Brev 20. april 1609, der Peder Iverssøn "finge Brev at levere Alexander Raab von Papenheim Bratsberg Gaard og Gimsø Klosters Len".
• Brev 28. sept 1609, der Envold Kruse og Peder Iverssøn fikk befaling at besigte gods mellom Kgl. Maj. og Henning Valstrup.
• Brev datert Akershuus 19. juni 1610: Borgermester og råd i Oslo fikk brev om å dømme mellom Peder Iverssøn og hans tjener Olaf Rydtzland [Røysland].
• Peder fikk så brev datert Akershuus 21. juni 1610:

Vid, at vi naadigst for nogle vore gode Mænds underdanigste og flittige Intercessioner og Forbøns Skyld for denne Gang have benaadet Olaf Rydtzland i Opdal i Numedals Len paa sit Liv, som nu til denne Herredag for adskilligt Mytteri og Oprørs Skyld, som han iblandt Almuen der udi dit Len har opvakt, en Dom er overgangen, dog med den Kondition, at han skal bøde til os 200 Daler. Bedende dig og ville, at du henholder forne Olaf Rydtzland med det forderligste til obbemeldte 200 Rigsdaler Betaling og siden lader ham passere og derhos tager af ham en Forpligtelse, at han under Livs Straf ei efter denne Dag ydermere sig her udi vort Rige Norge skal lade finde. Hvis Penge du udi saa Maade annammer, haver du dig at lade føre udi Regnskab.

Makeskifte med Kronen 1614

• 3. februar 1614 Mageskifte mellem Kg. Maj. Og Peder Iverssøn til Fritsø:

C. IV. G.a.v., at efterdi os elskelige Peder Iverssøn til Fritsø, vor Mand, Tjener og Befalingsmand over Brunla og Numedals Lene, nu for Magelaug og evig Eiendom underdanigst haver udlagt til os og Norges Krone dette efterne Gods af hans Arvegods udi vort Rige Norge, i Akershuus Len paa Eker liggendes, som er: først Vestre Skarre, Laurits Nilssøn paabor, skylder aarligen til forne Peder Iverssøn 18L Korn, Fornød 1 Daler, for Arbeide 3 Mark, udi hvilken forne Gaard Peder Iverssøn altid Bygselen haver havt; af samme Gaard skyldes og aarligen til Joachim Gertssøn, Borger udi vor Kjøbsted Oslo, 18 L Korn; til samme Vestre Skarre er en sameieskov, udi hvilken forne Peder Iverssøn Fjerdeparten tilkommer, hvorudi findes Skov til Tømmer, Spirer, Bjelker og Sparrer, herforuden Fjerdeparten i en Kvernefos og Fjerdedelen i en "Halvøre Slede" i Jungersvands Fiskeri, af hvilke Lutter og Lunder ingen Landskyld afgaar.

Nok 2 B Smør udi en Gaard i Tunsberg Len, kaldet Reine, udi hvilken Gaard forne Peder Iverssøn eier og haver 3 B og 6 M Smør saa og en halv Hud, med hvilke forne 2 B Smør Landskyld vi Bygselen udi samme Gaard bekomme, og ligger til forne Gaard Reine en sameiende Skov med Søndre Reine, hvorudi findes hjælpelige Huustømmer og Sparrer.

- med al forne Gaardes og God's Rente og rette Tilliggelse, aldeles intet undtaget i nogen Maade, eftersom det Brev, forne Peder Iverssøn os underdanigst derpaa givet haver, ydermere formelder og udviser.

Da have vi derimod til fyldeste Vederlag naadigst igjen udlagt til forne Peder Iverssøn og hans Arvinger vore og Norges Krones Gaarde og Gods udi forne vort Rige Norge, udi Brunla Len liggendes, som er først: Dragenes, Lauritz Anderssøn paabor, skylder aarligen 1 Hud; nok vor og Norges Krones Rettighed og Herlighed udi Yttersrød, som Gunhild N. Paabor, skylder aarlig til os og Kronen 1 Hud; nok vor og KronensRettighed udi Frostved, Søfren Paulssøn paabor, skylder aarlig til os og Kronen 10 Kalvskind, til Gjerpen Kirke udi Bratsberg Len 9 Kalvskind og 1 B Lax, udi hvilken forne Gaard Bygselen os og Kronen altid fulgt haver; nok Langøen, som Gest paabor, skylder aarlig en halv Hud.

Hvilke forne vore og Norges Krones Gaarde og Gaardparter og Gods med al deres Rente og rette Tilliggelse [etc]

Perioden 1615–1616

• 24. juli 1616 – Peder får befaling om å nedskikke 6 tømmermenn fra Tjøme (Tømme).
• 28. juli 1616 får han beskjed om at han skal forby all hugging i bøkeskogene i lenet.
• 2. august 1616: Vi bede dig [Peder Iverssøn] og ville, at du der udi dit Len udi først tilkommendes Michelsmesse Neye(?) eller udi efterfølgende Neyen om Vinteren til vores Behov lader hugge 1000 Ellepæle, saa tykke og lange, som du dem kan bekomme, og dem strax om Foraaret lader til vores Kjøbsted Kjøbenhavn fremsende, hvortil du selv kan lade fragte Skibe, og hvis du til Fragt givendes vorder, har du dig til Regnskab at lade føre.
• 3. august 1616: Peder får brev om at han skal være forskånet for det vergemål han hadde påtatt seg for jomfru Margrete Brockenhuus. Claus Brockenhuus til Sønderbygaard får nå oppdraget.
• 15. aug 1616: Peder får et mandat "hvorledes med Sagerne udi vort Rige Norge herefter skal forholdes".
• Peder Iversøn til Fritsø døde 4. otober 1616.

Peder flyttet administrasjonen av Brunla til Fresje. Før han døde i 1616, hadde han også satt i gang jernproduksjon på stedet (i liten skala). I 1623, da Gunde Lange overtok Fritzøe/Fritsø, fantes det sju-åtte sager, seks kverner/møller, ei jernhytte og ei stampe (vanndrevet stampeverk ble bl.a. benyttet til stamping av vadmel).

Bildegalleri

• 
  Margrethe Breides våpen i Hvarnes kirke - kanskje er det sønnen som er avbildet?
• 
  Våpen for Peder Iversøn og Margrete Breide på prekestolen i Hedrum kirke
• 
  Våpenskjold for slekten Baden (Tanum kirke)
• 
  Våpenskjold for slekten Baden, utsnitt fra Peders gravplate i Hedrum kirke.
• 
  Gravplate tilhørende Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breide (Hedrum kirke).
• 
  Margrete Breide - utsnitt av gravplaten i Hedrum kirke.
• 
  Slekten Breides våpen i Tanum kirke.
• 
  Våpenskjold for slekten Baden, utsnitt av gravplaten til Peders søster Ulvilde Iversdatter til Meløe, i Hedrum kirke.
• 
  Peders søster Ulvilde Iversdatter til Meløe. Hun var ugift, og ble plassert langt nede ved bordet under barselgildet til Peders sønn. Gravplate i Hedrum kirke.
• 
  Våpenskjold for slekten Baden, utsnitt fra Peders far Iver Jenssøns gravplate i Hedrum kirke.
• 
  Våpenskjold for slekten Kane; Peder var på morssiden av den gamle norske adelsslekten Kane (gravplate i Hedrum kirke)
• 
  Våpenskjold for slekten Galle/Galde, Peders slekt på morssiden. Slekten tilhørte den norske adelen. (Tanum kirke)

Litteratur

• Oscar Albert Johnsen. Larviks Historie, artikkel av Einar Blix, Larvik 2. utg. 1962.
• Per Nyhus. Larvik A-Å, Østlandsposten, Larvik 1999 ISBN 82-990835-3-2.

Eksterne lenker

• C.F. Bricka: Dansk biografisk Lexikon
• Norske Rigs-registranter Andet Bind 1572-1588 NRR-2
• Norske Rigs-registranter Tredie Bind 1588-1602 NRR-3
• Norske Rigs-registranter Fjerde Bind 1603-1618 NRR-4
• Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597 Jens Nilssøns opptegnelser