Fredsbygging
Fredsbygging (peacebuilding) er et begrep som beskriver eksterne intervensjoner for å hindre utbruddet eller oppblussing av krig/konflikt i et land. Fredsbygging tar for seg de grunnleggende årsakene til vold og konflikt. I 2007 definerte FN fredsbygging på denne måten: «Peacebuilding involves a range of measures targeted to reduce the risk of lapsing or relapsing into conflict by strengthening national capacities at all levels for conflict management, and to lay the foundations for sustainable peace and development. Peacebuilding strategies must be coherent and tailored to specific needs of the country concerned, based on national ownership, and should comprise a carefully prioritized, sequenced, and therefore relatively narrow set of activities aimed at achieving the above objectives». Begrepet ble introdusert av Johan Galtung på 1970-tallet. Galtungs arbeid la vekt på en nedenfra-opp-tilnærming som desentraliserte sosiale og økonomiske strukturer, for å fremme en «fredskultur» i stedet for undertrykkende strukturer.[1]
I ettertid har Marshallplanen blitt beskrevet som fredsbygging. I nyere tid har fredsbygging vært brukt i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Irland, Kypros og Sør-Afrika.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.un.org/en/peacebuilding/pbso/pbun.shtml
- ^ Sandole, Dennis (2010). Peacebuilding. Cambridge, UK: Polity Press. ISBN 978-0-7456-4164-2 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp).