Pauline Leren
| Pauline Leren | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1883 Toten | ||
| Død | 20. des. 1959 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Salmedikter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Pauline Leren (født Pauline Eriksrud 26. august 1883 på Toten, død 20. desember 1959) var en norsk salmedikter.
Hun var gift med Johan Gustav Leren.[1] De fikk tre barn, blant disse var Paul Leren som ble overlege ved Ullevål sykehus.[2][3]
Leren var tilknyttet Frelsesarmeen,[4] og skrev tekstene til salmene Det er en fred som verden ikke fatter og Når solen daler.[5] Begge har blitt trykket i en rekke norske frikirkelige salmebøker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kvam, Haakon (1985). Beitstadboka. [Steinkjer]: Beitstaden historielag. s. 463. ISBN 8272790351.
- ^ Årbok for. Nord-Trøndelag historielag. 1982. s. 109,110.
- ^ Studentene fra 1941. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. s. 347.
- ^ Tandberg, H.A. (1963). Hæren Gud ga våpen. Oslo: Salvata. s. 115.
- ^ Dahlstrøm, Haakon (1990). utvalg av de sangomtaler Haakon Dahlstrøm har samlet, og som gjennom mange år har vært å finne i Krigsropet. Oslo: Salvata. s. 59,60. ISBN 8290222300.