Paul Reynaud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Reynaud
Paul Reynaud 1940.jpg
FødtJean Paul Reynaud
15. oktober 1878[1][2][3][4]
Barcelonnette[5]
Død21. september 1966[1][2][3][4] (87 år)
Neuilly-sur-Seine
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Ektefelle Jeanne Henri-Robert (19121949)
Partner(e) Hélène de Portes
Barn Évelyne Reynaud
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, École des hautes études commerciales de Paris
Beskjeftigelse Politiker, advokat, journalist
Parti Alliance démocratique
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen

Paul Reynaud (født 15. oktober 1878 i Barcelonnette, død 21. september 1966 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Reynaud var deputert 1919-24 og 1928-40, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-62 og minister ved flere anledninger, blant annet konseljpresident mellom 21. mars og den 16. juni 1940 og finansminister 1938-40.

Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp.[trenger referanse] Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain.[trenger referanse] Han satt han fengslet 1940-45.

Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Paul Reynaud, biography/Paul-Reynaud
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11921739g
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Paul Reynaud, 7362
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Paul Reynaud, w6t15hq4
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рейно Поль, 28. sep. 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Grüner: Paul Reynaud (1878–1966). Biographische Studien zum Liberalismus in Frankreich (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte. Bd. 48). Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-56523-0 (Zugleich: Regensburg, Universität, Dissertation, 1997).


Forgjenger:
 Edouard Daladier 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Philippe Pétain