Passerseddelavtalen (1963)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestberlinere i en Ford Taunus P3 Kombi besøker Øst-Berlin 20. desember 1963, som de første denne dagen.

Passerseddelavtalen (1963) (tysk: Passierscheinabkommen) ble inngått 17. desember 1963 mellom Vest-Berlins regjering og Den tyske demokratiske republikk (DDR, Øst-Tyskland). Det var første gang det lykkes å lette trafikken gjennom Berlinmuren (1961–1989). I perioden 18. desember 1963 til 5. januar 1964 ble det arrangert ca. 1,2 millioner besøk i Øst-Berlin for mer enn 700 000 vestberlinere. Det ble for perioden 1963 til 1969 inngått totalt fire tilsvarende passerseddelavtaler, ofte med enda større tall for besøkende.

I vest var Hallsteindoktrinen rådende og DDR ble ikke anerkjent som stat. Der tok man derfor uttrykkelig forbehold om at partene hadde forskjellige politiske og juridiske synspunkter på de statsrettslige forhold. SED-regimet behandlet avtalene som folkerettslig bindende. Da DDR etterhvert innså at forbundsrepublikken i vest ikke ville gi innrømmelser i retning av å anerkjenne DDR som stat, avslo de flere passerseddelavtaler. Først i 1971 da firemaktsavtalen om Berlin ble inngått, ble det mulig for vestberlinerne igjen å besøke Øst-Berlin jevnlig.[1]

Willy Brandt var på dette tidspunkt regjerende borgermester i Berlin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Passierscheinabkommen». www.hdg.de (tysk). Besøkt 6. august 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brandt, Willy: Møter og minner : erindringer, 1960-1975.
  • Stornæs-Nilsen, T.B. Berlin - Et europeisk drama.