Forvandling gjennom tilnærming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egon Bahr i 1969.
Det evangeliske akademi i Tutzing, Bayern er et konferansested for politiske møter.

Forvandling gjennom tilnærming[1] (tysk: Wandel durch Annährung) er et sitat av den tyske journalist og politiker Egon Bahr. Sitatet ble en formel for det utenrikspolitisk konseptet som idag kalles Ostpolitik og som ble utviklet av Willy Brandt og Bahr selv.[2]

Regjeringen i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) hadde forbeholdt seg retten til å representere det tyske folk alene, og viste til at den var den eneste demokratisk valgte regjering på tysk jord. Dette gjaldt i motsetning til regjeringen i DDR (Øst-Tyskland). Synspunktet ble konkretisert gjennom Hallsteindoktrinen. Bahr og Brandt ønsket isteden å nærme seg Øst-Europa, herunder DDR.[3]

Bahr viste senere til at tankegodset bak formelen var et utsagn fra president John F. Kennedy om at når status quo skal endres, må man først akseptere at status quo skal bestå. Vesttyskerne måtte akseptere at DDR fortsatt ville eksistere, dersom de skulle kunne endre det. Man måtte ha en tro på at den demokratiske verden i lengden ville være den sterkeste, og at den ville tåle kontakt med den andre, ikke-demokratiske part.[4][5]

Bahr introduserte begrepet under et møte i Det evangeliske akademi i Tutzing i Bayern i juni 1963. Som det skulle vise seg, var det en dag for tidlig. Bahr og Brandt hadde lenge samarbeidet om den talen Brandt skulle holde i akademiet, og Bahr skulle etter planen tale etter Brandt. Dagen før Brandts tale ble Bahr likevel bedt om et skriftlig diskusjonsinnlegg, og brukte da den aktuelle ordlyden, som var hans egen. Ytterligere en medarbeider brukte uttrykket som overskrift i fremstillingen.[4][1]

Bahrs diskusjonsinnlegg fikk stor oppmerksomhet og tilsvarende kritikk. Brandt konstaterer i sine erindringer at Bahr stjal showet, men at han til gjengjeld fikk all den kritikken som var ment for ham selv. Herbert Wehner kalte det for «'bahre' tull» («bahrer» Unsinn). Brandt stilte seg noe kritisk til formelen, da den kunne misforstås dithen at de tenkte seg en forvandling i retning av det kommunistiske system, og det var ikke meningen. Forvandlingen skulle skje på motsatt side.[4][1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Willy Brandt (1990). «Erindringer». www.nb.no. s. 57, 58. Besøkt 3. august 2023. 
  2. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Neue Ostpolitik». www.hdg.de (tysk). Besøkt 4. august 2023. 
  3. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Alleinvertretungsanspruch». www.hdg.de (tysk). Besøkt 4. august 2023. 
  4. ^ a b c «Egon Bahr über 50 Jahre “Wandel durch Annäherung” – Entspannungspolitik Jetzt! – INEP». neue-entspannungspolitik.berlin. Besøkt 3. august 2023. 
  5. ^ «Faksimile Egon Bahr, Wandel durch Annäherung. Rede in der Evangelischen Akademie Tutzing [Tutzinger Rede], 15. Juli 1963 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)». www.1000dokumente.de. Besøkt 4. august 2023.