Parlamentsvalget i Hellas 2019
| 7. juli 2019 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 300 mandater på valg, 151 trengs for flertall | |||||
| Valgdeltakelse | 57,92% av 9,96 millioner stemmeberettigede | ||||
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|||
| partileder | Kyriakos Mitsotakis | Alexis Tsipras | Fofi Gennimata | ||
| Parti | Nytt demokrati | Syriza | Kinima Allagis | ||
| Mandater | 158
 83 |
86
 59 |
22
5 |
||
.jpg) |
 |
 |
|||
| partileder | Dimitris Koutsoumpas | Kyriakos Velopoulos | Yanis Varoufakis | ||
| Parti | Hellas' kommunistparti | Elliniki Lysi | Den europeiske realistiske ulydighetsfronten | ||
| Mandater | 15
 |
10
10 |
9
9 |
||
| partileder | Nikolaos Michaloliakos | ||||
| Parti | Gyllent daggry | ||||
| Mandater | 0
18 |
||||
| Sittende regjering | Alexis Tsipras | ||||
| Ny regjering | Kyriakos Mitsotakis | ||||
 Valgkartet viser vinnerne i valgdistriktene, Nytt demokrati (blått) og Syriza (rosa). | |||||
‹ 2015  | |||||
Parlamentsvalget i Hellas 2019 fant sted 7. juli 2019 som et nyvalg. Valget førte til at Kyriakos Mitsotakis avløste Alexis Tsipras som statsminister.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Statsborgere har stemmerett og -plikt ved fylte 18 år. Brudd på stemmeplikten kan føre til fengselsstraff, men regelen ble per 1999 ikke anvendt, og heller ikke siden.[1] Kvinnene fikk stemmerett i 1953.[2] For valgbarhet kreves at kandidaten har fylt 25 år.[3] Sperregrensen var 3 %.[4]
Av de 300 representantene ble 288 valgt fra 56 valgdistrikter og 12 fra en statsliste.[2] To hundre og femti plasser i parlamentet ble valgt ved forholdstallsvalg, mens de siste 50 plassene ble tildelt det største partiet.[5] Denne regelen var vedtatt opphevet da valget ble avholdt, men med ikrafttredelse først ved neste parlamentsvalg.[4]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Nytt demokrati ble valgets vinner. Partiet fikk en tilslutning på 39,85 % av stemmene, mot 28,1 % ved det siste valget i 2015.
Valgforbundet Syriza oppnådde 31,53 % av stemmene, mot 35,5 % i 2015. Deretter fulgte PASOKs etterfølger, det sosialdemokratiske Kinima Allagis med ca. 8,10 % og Hellas' kommunistparti med 5,3 %. Elliniki Lysi kom inn som et nytt høyreorientert parti, med ca. 3,7 % av stemmene. Et nytt venstreorientert parti, kalt Den europeiske realistiske ulydighetsfronten, under ledelse av tidligere finansminister Yanis Varoufakis, oppnådde ca. 3,4 % av stemmene. Det høyreorienterte Gyllent daggry opplevde en tilbakegang fra 7 % til 2,9 % og mistet sin representasjon i parlamentet.[6]
Det venstreorienterte Plefsi Eleftherias fikk 1,46 % av stemmene, men ble uten representasjon i parlamentet. Det liberale ENOSI KENTROON Enosi Kentroon fikk en tilslutning på 1,24 % og mistet sine 9 representanter.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Υπουργείο Εσωτερικών» (engelsk). Besøkt 7. juli 2019.
- ^ a b Zervakis, Peter A. (1999). «Wahlsystem und Parteiensystem». Die politischen Systeme Westauropas. Wilhelm Fink Verlag München. s. 651. ISBN 9783322993090.
- ^ «Υπουργείο Εσωτερικών» (engelsk). Besøkt 9. juli 2019.
- ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Nea Dimokratia gewinnt Parlamentswahl in Griechenland | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Greece». POLITICO. Besøkt 9. juli 2019.
- ^ «Wahl in Griechenland: Deutliche Niederlage für Tsipras» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 7. juli 2019.
- ^ «Nationwide | National elections – July 2019». ekloges.ypes.gr. Besøkt 9. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Valgresultat fra det greske innenriksdepartementet