Parasoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Village du Club Med de Santa Giulia i 1959
Kvinne med parasoll
Tradisjonell japansk parasoll, såkalt karakasa, det vil si «kinesisk parasoll». Karaksa er også navn på gamle parasoller og annet som ifølge japansk folketro blir besjelet og levende når de blir 100 år gamle.

En parasoll er en paraplyliknende skjerm som skal skygge for sola og beskytte mot varmen, lyset og ultrafiolett stråling. Skjermen er vanligvis av tekstil og utspent på et stativ som er formet av spiler øverst på en stokk slik at det dannes et tak med en søyle i midten. Store parasoller brukes ofte sammen med hagemøbler, på utekafeer og på strender om sommeren. Mindre parasoller bæres som små paraplyer.

Ordet parasoll har kommet til norsk via fransk og er dannet av de italienske ordene parare, som betyr «å beskytte mot», og sole, «sol». Store parasoller kalles på fransk parasol, mens små, håndholdte kalles ombrelle, et ord hentet fra italiensk ombrello og latin umbella, det vil si «liten skygge», jamfør det latinske umbra, «skygge».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tegning fra ca. 1820 av Vamana (til høyre) med parasoll og dhoti (beinklær for mannlige hinduer) i møte med en demon. Vamana er i indisk mytologi en av guden Vishnus reinkarnasjoner (hans femte avatar).

Parasoller, og også paraplyer, ble i oldtida brukt hos assyrerne og egypterne, seinere i Kina og India. Parasollene var både solskjermer og maktsymboler for personer av høy sosial rang, på samme måte som baldakiner, lette tøyhimlinger, fortsatt kan markere en symbolsk beskyttelse over verdighetspersoner. I Europa ble paraplyer tatt i bruk på 1500-tallet. Da ble også parasoller innført blant adelen i Frankrike for å gi bæreren lysere hud. Slike håndholdte parasoller av tynne stoffer og gjerne utstyrt med blonder ble en del av den vestlige damemoten1700- og 1800-tallet.

Parasoller har tradisjonelt særlig vært utbredt i Østen, blant annet i Japan og Kina, der parasoller av bambus og andre lette materialer ble vanlig blant adelen fra 1000-tallet. I Japan kan tradisjonelle parasoller kalles karakasa, det vil si «kinesisk parasoll». Karaksa er også navn på gamle parasoller og andre gjenstander som ifølge japansk folketro blir besjelet og levende når de blir 100 år gamle.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]