Papyrus

Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris

Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus. Papyrus (flertall papyrer) er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale.

Papyrusplanten vokser vanligvis til 2-3 meters høyde, men kan vokse til å bli 5 meter høy, og Nilen i Egypt var en gang rik på denne planten. Papyrus er først kjent å ha blitt brukt som skrivemateriale i oldtidens Egypt for omkring 6000 år siden, men er også blitt brukt i store deler middelhavsområdet samt indre deler av Europa og Sørvest-Asia.

Etymologi

Ordet papyrus kommer fra gresk papyros (πάπυρος). Gresk har også et annet ord for papyrus, nemlig βύβλος (byblos). Den greske forfatteren Theophrastus, som levde i det fjerde århundre før Kristus, brukte ordet papyros når planten ble brukt til mat, mens ordet byblos beskrev plantens bruk utenom matlaging, deriblant som skrivebunn. Vi finner også igjen ordet byblos i for eksempel bibliotek, bibel og bibliografi. Ordet papir stammer også fra papyros.

Noen steder angis det at egypterne refererte til papyrus som pa-per-aa ("det som kommer fra farao"). Det finnes imidlertid ingen kjente tekster som bruker denne betegnelsen. På det egyptiske språket var papyrus kjent som wadj, tjufy og djet.

Å lage papyrus

Et ark papyrus er laget av margen i stammen av papyrusplanten. Det ytre laget av stammen strippes vekk, og den indre margen, som er nokså klissete og fiberrik, kuttes på langs til tynne striper som er ca. 40 cm lange. Disse stripene plasseres ved siden av hverandre på en hard overflate og med en viss overlapp. Stripene hamres så sammen, slik at det blir ett enkelt ark. Arket tørkes under trykk. Etter tørking poleres arket med et rundt objekt, muligens stein.

For å lage en lang papyrusrull satte man sammen flere slike ark. Arkene ble plassert slik at de horisontale fibrene lå parallelt med lengden på rullen på den ene siden (recto) mens de vertikale fibrene var på den andre siden (verso).

Papyrus er stabilt i et varmt klima som i Egypt, siden det er laget av cellulose, som nesten ikke råtner. Det kan imidlertid angripes av mugg hvis det lagres fuktig, noe som etterhvert ødelegger papyrusen. Slik ser det ut til at papyrus bare har vart noen tiår i Europa, og en 200 år gammel papyrusrull ble sett på som noe utenom det vanlige.

Det gjør imidlertid at det fremdeles kan finnes gamle papyrusruller i Egypt, for eksempel i Nag Hammadi-skriftene som ble oppdaget i 1945.

I de første århundrene før og etter Kristus fikk papyrus konkurranse fra en ny form for skrivebunn; nemlig pergament, som lages av dyrehud. I løpet av ca. 800 e.Kr. hadde bruken av pergament utkonkurrert papyrus på de fleste områder utenfor Egypt, og den siste kjente sikre bruken av papyrus er fra 1087.

Thor Heyerdahl brukte papyrus da han konstruerte «Ra» i 1969.

Litteratur

H Idris Bell og T C Skeat, 1935. "Papyrus and its uses" (Brosjyre fra British Museum)
Bierbrier, Morris Leonard, ed 1986. Papyrus: Structure and Usage. London: British Museum Press.

Eksterne lenker

(en) Papyri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Papyrus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oppslagsordet «Papyrus» i Nordisk familjebok fra 1915 (på svensk)
Leuven Homepage of Papyrus Collections
Complete List of Greek NT Papyri
Ancient Egypt papyrus collection and stories behind each scene
Ancient Egyptian Papyrus – Aldokkan