Papa Stour
| Papa Stour | |||
|---|---|---|---|
| Papey Stóra | |||
 Aesha Head i vest | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Shetland | ||
| Areal | 828 hektar | ||
| Lengde | 5,4 kilometer | ||
| Bredde | 3 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Virda Field (87 m) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 15 | ||
| Posisjon | |||
 Papa Stour 60°20′00″N 1°42′00″V | |||
Papa Stour (norrønt: Papey Stóra;[1] skotsk: Papa Stour) er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya ligger nordvest for hovedøya og har et areal på 828 hektar (3,2 km²). Øyas befolkning bor hovedsakelig på øyas østside og lever av kvegdrift og turisme. Ved folketellingen i 2011 bodde det 15 personer på øya, ned fra 23 i 2001.[2] Erosjon av de myke vulkanske bergartene ved havet har skapt et ekstraordinært utvalg av huler, buer, blåsehull og klipper.[3] Øya og dens omkringliggende hav huser ulike populasjoner av dyreliv. Vestsiden av øya er et område med spesiell vitenskapelig interesse, og havene rundt øya er spesielt viktig verneområde.
Øya nevnes første gang som Papey i et dokument fra 1299.[4] Dette dokumentet, det eldste offisielle skriftet som omhandler Shetland,[5][6] er et diplom skrevet på norrønt. Det omhandler en sak der Torvald Toresson ble beskyldt for å underslå landskyld som hertug Håkon Magnusson skulle ha for en gård på øya. Diplomet er en del av Den arnamagnæanske samling i København. Navneformen Papa Stour er kjent første gang fra 1452.[4]
Øya har flere neolittiske plasser med gravkammer, samt restene av hertug Håkons hus fra 1200-tallet som stammer fra den norrøne bosetningen av øya. Befolkningen nådde 380 eller mer på 1800-tallet, da en fiskestasjon ble åpnet ved Crabbaberry i West Voe. Deretter var det en jevn nedgang i folketallet. Det har skjedd utallige skipsforlis rundt kysten, og det berømte diktet Da Sang o da Papa Men av poeten Vagaland ( Thomas Alexander Robertson), som det også er satt musikk til,[7] minner om dramatikken i tiden da Papa Stour var et senter for havfiske.
I dag er hovedbebyggelsen på øya Biggings, like øst for den ligger Housa Voe hvorfra Snolda-fergen ankommer fra basen ved West Burrafirth på øya Mainland. Bøndegårder, særskilt saueoppdrett, er bærebjelken for livet på øya.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]
Det har vært menneskelig bosetning på øya fra ca. 3000 f.Kr., og det er rester av flere neolittiske gravkamre kjent som «hælformede graver».[8] Lite er kjent om epokene før den norrøne bosetningen, men det er sannsynlig at de fant en religiøs bosetning ettersom navnet på øya er avledet fra Papey Stóra som betyr «Store øy av papar» (keltiske munker), til forskjell. til Papa Little omtrent 12 kilometer mot vest.[8]
Norrøn tid[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Papa Stour er gjenstand for et manuskript fra 1299 skrevet på norrønt eller gammelnorsk, som er det eldste bevarte dokumentet fra Shetland.[1][9] Den tar for seg en dramatisk hendelse i huset til hertug Håkon Magnusson, som senere skulle bli kong Håkon Magnusson av Norge. Det er en sirkel av steiner nær stranden ved Housa Voe, som er restene av en ting, eller lokal forsamling. Dette var også åstedet for en duell, utkjempet og vunnet av Torvald Toresson, ridder og syslemann, mot ektemannen til sin datter Herdis. Torvald ble senere ble kalt dominus de Papay, «herre over Papey». Restene av hertug Håkons hus fra 1200-tallet er fortsatt synlige i nærheten av Housa Voe.[3][10] På Papa Stour går det ennå frasagn om den mektige «Lord Tirvil».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Anderson, Joseph, red. (1873): [The Orkneyinga Saga]. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. Edmonston and Douglas. The Internet Archive.
- ^ «2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland - Release 1C (Part Two)» (PDF), National Records of Scotland, 2013.
- ^ a b Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7; s. 449–452.
- ^ a b Waugh, Doreen (2007): «Placing Papa Stour in Context», i Smith, Beverley Ballin; Taylor, Simon; og Williams, Gareth, red.: West over Sea. Studies in Scandinavian Sea-Borne Expansion and Settlement Before 1300. A Festschrift in Honour of Dr Barbara E. Crawford, Leiden: Brill, s. 540.
- ^ «Orkney Book Reviews - Papa Stour». web.archive.org. 7. februar 2012. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Se også Crawford, Barbara E. og Jørgensen, Jon Gunnar, red. (2002): Papa Stour and 1299. Commemorating the 700th anniversary of Shetland's first document, Lerwick: The Shetland Times. Teksten det vises til ved årstallet 1195 i tittelen i Ballantyne, John H. og Smith, Brian (1999): Shetland documents 1195-1579, Lerwick: Shetland Islands Council & The Shetland Times, er Sverres saga og gjelder forholdet mellom kong Sverre Sigurdsson og Harald Maddadsson.
- ^ «Da Sang O' Da Papa Men», Flowlez
- ^ a b «Exploring Part 1», Shetland Heritage. Arkivert fra originalen den 21. oktober 2010
- ^ Crawford, Barbara E., red. (2002): Papa Stour and 1299: Commemorating the 700th Anniversary of Shetland's First Document. The Shetland Times. ISBN 1-898852-83-9
- ^ Crawford, Barbara E.: «Shetland: S1. Papa Stour, Sandness centred HU 169 607» Arkivert 20. november 2008 hos Wayback Machine., The Papar Project
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Crawford, Barbara E., Smith, Beverley Ballin (1999): The Biggings, Papa Stour, Shetland: the history and excavation of a royal Norwegian farm. Norske videnskaps-akademi, and Society of Antiquaries . ISBN 0-903903-15-6.
- Johnston, Alfred Wintle (1912): The Sword Dance, Papa Stour, Shetland, and Four Shetland Airs. The Viking Club Society for Northern Research.
- Monumental Inscriptions: Parish of Sandness (Including Island of Papa Stour). (2002) Monumental inscriptions Bk. 24. Shetland Family History Society. ISBN 1-903439-18-3
- Peterson, George (1965): Hairst Blinks Ower Papa. Shetland Times. A book of verse.