Palmar Bjørnøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Palmar Bjørnøy
Født12. desember 1918
Gamlem
Død30. november 1996 (77 år)
NasjonalitetNorge
Medlem avShetlandsgjengen
Utmerkelser
KallenavnPalmer
TroskapNorge
Tjenestetidandre verdenskrig
Militær gradkvartermester
EnhetShetlandsgjengen 

Palmar («Palmer») Olavson Bjørnøy (født 12. desember 1918Gamlem, død 30. november 1996) var en norsk maskinist, motstandsmann og forretningsmann. Han er mest kjent som medlem av Shetlandsgjengen. Bjørnøy ble tildelt Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats under den andre verdenskrig.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter krigsutbruddet i 1940 forlot Bjørnøy Norge ombord på MK «Statthav» den 7. april 1941 og ankom Tórshavn på Færøyene den 12. april.[1] Bjørnøy meldte seg som maskinist på overfarten.[2] Etter å ha reist videre til Storbritannia ble han medlem av Shetlandsgjengen.

Bjørnøy var maskinist, først på fiskeskøytene Shetlandsgjengen benyttet, fra våren 1943 på de moderne ubåtjagerne Sjøforsvaret da overtok. Med 54 turer over Nordsjøen, var Bjørnøy den blant Shetlandsgjengen som deltok i flest overfarter mellom Norge og Storbritannia.[3] To ganger forliste fiskeskøytene Bjørnøy var maskinist på, og mannskapet måtte stjele en ny fiskeskøyte en gang, og rømme tilbake via Sverige etter det mislykkede forsøket på å senke Tirpitz under Operasjon Title. Han er beskrevet som «Shetlands-Larsens høyre hånd».[4] Bjørnøy hadde grad som kvartermester.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Bjørnøy var tilknyttet Sjøforsvaret til 1949. Etter at han gikk ut av tjenesten startet han i 1951 industribedriften Pyro på hjemstedet Gamlem i Haram på Sunnmøre. Virksomheten produserte først bysseovner og bysser, senere også sentralkjeler til oppvarming av skip.[5]

I filmen «Shetlandsgjengen» (1954) spilte han seg selv.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Dekksmann Bjørnøy ble i statsråd 26. mars 1943 tildelt Krigskorset med sverd for «lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet» under operasjoner på Norskekysten høsten 1942.[6] Diplomet ble besluttet påført: «For fremrakende[sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Tildelingen til dekksmann Bjørnøy var første gang Krigskorset med sverd ble tildelt et menig mannskap i det norske forsvar.

Bjørnøy mottok også en rekke andre utmerkelser for sin innsats under andre verdenskrig. Han ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.[7] Av britene ble han dekorert med Distinguished Service Cross, Distinguished Service Medal og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Utmerkelser
Krigskorset med sverd stripe.svg
Krigskorset med sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg
St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen stripe.svg
Krigsmedaljen
UK Distinguished Service Cross BAR.svg
Distinguished Service Cross
UK Distinguished Service Medal ribbon.svg
Distinguished Service Medal
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom stripe.svg
King's Medal for Courage in the Cause of Freedom

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ragnar Ulstein (1979). Englandsfarten. 1 : Alarm i Ålesund. Oslo: Samlaget. s. 300. 
  2. ^ Sogelaget for Hamnsund sokn 1995.
  3. ^ «Den ukjente krigshelten», VG, 18. mars 1995, s. 27.
  4. ^ Ragnar Ulstein: «Ein ankermann er gått frå borde», Bergens Tidende, 11. desember 1996, s. 40.
  5. ^ Ragnar Ulstein: «Nekrologer. Palmar Bjørnøy», Aftenposten, 5. januar 1995, s. 21.
  6. ^ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 97-98.
  7. ^ «Krigsdekorasjoner», VG, 31. januar 1947, s. 2.