PSD2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
EU EU-direktiv
2015/2366
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 av 25. november 2015 om betalingstjenester i det indre marked, om endring av direktiv 2002/65/EF, 2013/36/EU og 2009/110/EF og forordning (EU) nr. 1093/2010 og om oppheving av direktiv 2007/64/EF
Bakgrunn
EØS-relevant tekst
EØS-komitevedtak 165/2019
Annen lovgivning
Erstatter Direktiv 2007/64/EF
Endrer Direktiv 2002/65/EF, Direktiv 2013/36/EU, Direktiv 2009/110/EF, Forordning (EU) 1093/2010,
Status: Gjeldende lovgivning

PSD2 er forkortelse for Payment Services Directive nr. 2 og er den nyeste versjonen av EU-direktivet som regulerer betalingstjenester i EUs indre marked.[1] Direktivet trådte i kraft 1. april 2019 og medførte endringer i flere lover og forskrifter som gjelder for banker, kredittforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger og meldepliktige betalingstjenestevirksomheter.[2] Kjernen av direktivet er at det åpnet for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.[3] Tredjeparter må ha konsesjon fra Finanstilsynet, og bankkundene må godkjenne hver tredjepart før de får tilgang på konto- og betalingsinformasjon fra banker og andre selskap.[4]

Formål med PSD2[rediger | rediger kilde]

PSD2 skal blant annet:

Aktører og tjenester PSD2 åpner for[rediger | rediger kilde]

PSD2 åpner for at tredjepartsaktører kan få følgende tilganger:

  • Foreta betalingsinitiering

Tredjeparter kan levere betalingstjenester basert på bankkundenes konti og bankenes betalingsinfrastruktur. Kontobasert nettbetaling er et eksempel på dette.

  • Levere kontoinformasjon

Tredjeparter kan levere kontoinformasjonstjenester basert på bankkundenes konti. Eksempler er tjenester som viser oversikt over kundens økonomi med aggregering av kontoinformasjon på tvers av ulike banker.

Kan utføre dekningskontroll mot en bankkundes konto for et kjøp som skal gjennomføres med et avtalt betalingskort. Eksempler kan være ulike typer lojalitetskort som kan knyttes mot en betalingskonto.[6]

Bankene er forpliktet til å levere minst ett grensesnitt som tredjepartsaktører kan benytte for tilgang til betalingstjenestene som er omfattet av PSD2 - enten det er samme grensesnitt som banken benytter selv eller om det er et dedikert grensesnitt for tredjepartstilbydere.[6]

PSD2 i Norge[rediger | rediger kilde]

For å forberede seg på innføringen av PSD2 kjøpte DNB og Danske Bank seg inn i det danske teknologiselskapet Nordic API Gateway for over 100 millioner kroner i slutten av 2018. Selskapet hadde utviklet en teknologi for å samle inn data fra alle bankene som en person har konto i, for så å presentere dem i en form som banker kan bruke i sine mobilapper og andre kundekanaler.[7]

Utenom bankene har også selskaper som Vipps, Neonomics, Horde og ZTL Payment Solution fått PSD2-lisens.[8][9][10] Horde klaget i 2020 inn Vipps for Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. Bakgrunnen var at Vipps kan bruke egne API-er som andre aktører ikke har tilgang til, mens API-ene som tilbys fra bankene ikke har god nok funksjonalitet.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «PSD2 eller betalingstjenestedirektivet». Finans Norge (norsk). Besøkt 17. november 2020. 
  2. ^ «PSD 2 - EUs reviderte betalingstjenestedirektiv». Finanstilsynet (norsk). 29. mars 2019. Besøkt 17. november 2020. 
  3. ^ «Dette betyr det nye direktivet som bankene frykter». e24.no. Besøkt 17. november 2020. 
  4. ^ Dalsbø, av Vidar Korsberg. «Hva vil PSD2 bety for deg - og din bankhverdag? ‎». DNB Nyheter. Besøkt 17. november 2020. 
  5. ^ Njarga, Berit B. (6. april 2019). «Se hva det betyr for deg». dinside.no (norsk). Besøkt 17. november 2020. 
  6. ^ a b johnsen, Brynjel (31. mars 2017). «Hva innebærer PSD2 for bankene?» (PDF). bankid.no (norsk). Besøkt 26. november 2020. 
  7. ^ «DNB bruker PSD2 til sin fordel». Finansfokus. 7. oktober 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  8. ^ «eCommerce Payment Gateway and their Costs». CronJ (engelsk). 20. desember 2019. Besøkt 30. september 2021. 
  9. ^ Bærland, Andrea (13. juli 2020). «Investinor satser på betalingsplattform». Finansavisen. Besøkt 18. november 2020. 
  10. ^ «Bankene bremser fintech-revolusjonen». Finansavisen. 15. november 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  11. ^ Lars Martin Gimse og Nicolai Eriksen (14. november 2020). «Refser bankene: - Få ræva i gir». borsen.no. Besøkt 18. november 2020.